Surrogati: Tåkeprat om varmt og kaldt

Svar 21. februar 2013 i Dagbladet på Emil Flatøs kritikk i Dagbladet 18. februar av innleggene våre om surrogati i Morgenbladet, som du kan lese her og her.

I en kommentar til surrogatidebatten som raste i Morgenbladet sist uke, spør Dagbladet-journalist Emil Flatø om man kan se kjølig på surrogati. Flatø er blitt inspirert av en pamflett skrevet av Toril Moi hvor hun oppfordrer til å «møte virkeligheten med et rettferdig, kjærlig og oppmerksomt blikk». Dette står ifølge Flatø i sterk kontrast til undertegnedes forsøk på å avgjøre om surrogati bør tillates ut fra en «kjølig» avveining av de positive og negative sidene.

Continue reading “Surrogati: Tåkeprat om varmt og kaldt”

Slipp prostituerte inn i varmen

Sexkjøpsloven bør oppheves og bordeller tillates. Slik kan prostituerte gis samme rettigheter og muligheter som alle andre.

Kronikk i Aftenposten 7. februar 2013 skrevet sammen med Ole Martin Moen og Hege Grostad.

Prostituerte har det tøft. De er mer utsatt for sykdommer og overgrep enn andre, og fire av fem på utemarkedet i Oslo er blitt utsatt for vold. Prostituerte bruker mer rusmidler og begår oftere selvmord enn resten av befolkningen.

Det er lett å trekke slutningen at prostitusjon dermed er skadelig. Men det er ikke nødvendigvis slik. Frem til 1972 var homofili forbudt i Norge. Den gang var homofile utsatt for sykdommer, overgrep og vold, brukte mer rusmidler og hadde en høyere selvmordsrate enn heterofile.

Continue reading “Slipp prostituerte inn i varmen”

La inntekten avgjøre pensjonsalderen

De som tjener mye kommer oftere fra privilegerte kår, har flere medfødte talenter eller har hatt mer flaks her i livet. Det vil altså være en omfordeling fra de som har hatt flaks til de som har hatt uflaks – både i fødselslotteriet og på livets landevei.

Kronikk på aftenposten.no 23. januar. Poenget utdypes i et eget kapittel i boka Tilbake til politikken.

Debatten om pensjonsreformen har igjen blusset opp. Finanstilsynet har tatt opp et gammelt Høyre-forslag: kjønnsjustert pensjonsalder. Det går i korte trekk ut på å gjøre det dyrere å ansette kvinner enn menn, for på den måten å betale for de økte pensjonsutgiftene knyttet til kvinners lengre levealder. Logikken bak gir mening, men en uønsket konsekvens kan være at kvinner får det tøffere på arbeidsmarkedet.

Et bedre forslag å er innføre inntektsjustert pensjonsalder: Jo mer du har tjent, desto høyere pensjonsalder. Tanken er kanskje uvant, men det vil gi et mer bærekraftig og mer rettferdig pensjonssystem.

Continue reading “La inntekten avgjøre pensjonsalderen”

Svar på kritikken i surrogati-debatten

Leserinnlegg i Morgenbladet 15. februar 2013 som svar på kritikken som kom i kjølvannet av «Et kjølig blikk på surrogati», skrevet sammen med Per Anders Torvik Langerød.

Surrogati-industrien er ingen vanlig industri. I India jobber surrogatmødrene under til tider svært dårhge forhold til altfor lav betaling. Å være surrogatmor er knyttet til helsefarer, både på kort og lang sikt. Tjenesten som selges er i tillegg en svært intim del av kvinnens kropp, og produktet som leveres er et nyfødt barn. Hvordan kan man mene at slikt bør tillates? Vårt ønske om legalisering skyldes at vi mener både surrogatmoren og bestiller-foreldrene kommer bedre ut av å gjennomføre surrogati enn de ville dersom muligheten ikke var der.

Continue reading “Svar på kritikken i surrogati-debatten”

Kjølig blikk på surrogati

Konklusjonen er klar: Forbudet mot surrogati må oppheves.

Kronikk i Morgenbladet 18. januar 2013, skrevet sammen med Per Anders Torvik Langerød.

Surrogatidebatten er en ømtålig debatt som omfatter mange etiske og politiske problemstillinger. Dessverre er debatten om temaet preget av en manglende vilje til å diskutere de prinsippielle sidene ved saken. Når vi anlegger et kjølig blikk er konklusjonen klar: Forbudet mot surrogati må oppheves.

Continue reading “Kjølig blikk på surrogati”

Klebrig kultur

Begrepet “norsk kultur” er så ullent at vi neppe blir klokere av å diskutere det.

Debattinnlegg i Aftenposten 7. januar 2013.

Jon Hustad går i Aftenposten til angrep på kulturminister Hadia Tajik (Ap) for ikke å definere norsk kultur, og dermed gå glipp av at den er truet av innvandring. Dette er ifølge Hustad problematisk fordi den norske kulturen er det som gjør det norske samfunn godt. Men ved å insistere på å fokusere på den «norske kulturen», lager Hustad en klebrig merkelapp som ekskluderer fremfor å oppnå innsikt.

Continue reading “Klebrig kultur”

En fredspris verdt å gå i tog for

Utdelingen av fredsprisen til EU seiler opp som et kontroversielt tema. Men en nærmere titt på Nobels testament og EUs prestasjoner gjør fredsprisen til et godt valg – en pris det er verdt å gå i fakkeltog for.

Blogginnlegg på progressiv.no 2. desember 2012.

Hvordan kan du og Progressiv, som definerer dere på venstresiden, støtte opp om fredsprisen til EU? Det er det mange som har spurt om de siste dagene etter at det ble kjent at Progressiv både er medarrangør av et frokostseminar om fredsprisen på dagen for tildelingen og fakkeltoget senere på kvelden.

Continue reading “En fredspris verdt å gå i tog for”

Hva fortjener du?

Hva fortjener du og hva er den rettferdige fordelingen av goder? Kan juristene hjelpe oss med å besvare disse grunnleggende spørsmål?

Dette innlegget ble først publisert i det siste nummeret (1/2012) av fakultetsavisa på SV-fakultetet (Universitetet i Oslo), Samfunnsviter’n.

Woody Allen skal angivelig ha sagt at han takket den gud han ikke trodde på for at han var født i et samfunn som verdsatte hans evner. Hans vittighet og evne til å lage populære filmer har i dag tjent ham milloner, gitt ham status og muligheten til å slippe unna med å gifte seg med adoptivdatteren sin. I en annen tid hvor et effektivt spydkast kunne stå mellom liv og død, er det ikke så sikkert at Allen hadde inntatt rollen som høvding.

Continue reading “Hva fortjener du?”

Næring og tæring

En venstreside for det tjueførste århundre må både se inntektsmulighetene i å investere mennesker, men også ta høyde for bærekraften i systemet. Dagbladet-debatten om sosialdemokratiet fortsetter.

Dette innlegget var på trykk i Dagbladet 21. mars 2012. Tidligere innlegg er Moxnes’ «Lite nytt fra Høyre» 1. mars, mitt innlegg «En potent venstreside» 2. mars, Moxnes’ «Politiske veivalg» 13. mars. Siden dette innlegget var på trykk har Moxnes kommet med enda et svar, «Blå pensjonsreform» 26. mars.

Bjørnar Moxnes utfordrer undertegnede og Progressiv på helt konkrete punkter i Dagbladet 13. mars. «Det er umulig å skille sosialdemokratenes svar på krisa fra de borgerliges kuttpolitikk», skriver Moxnes og trekker fram pensjonsreformen, lån til Hellas, EUs finanspakt og handlingsregelen som eksempler på det. Moxnes og jeg er enig i mange av målene for politikken, men det ser ut til at han overser at politikken også må være bærekraftig over tid.

Continue reading “Næring og tæring”