Surrogati: Tåkeprat om varmt og kaldt

Svar 21. februar 2013 i Dagbladet på Emil Flatøs kritikk i Dagbladet 18. februar av innleggene våre om surrogati i Morgenbladet, som du kan lese her og her.

I en kommentar til surrogatidebatten som raste i Morgenbladet sist uke, spør Dagbladet-journalist Emil Flatø om man kan se kjølig på surrogati. Flatø er blitt inspirert av en pamflett skrevet av Toril Moi hvor hun oppfordrer til å «møte virkeligheten med et rettferdig, kjærlig og oppmerksomt blikk». Dette står ifølge Flatø i sterk kontrast til undertegnedes forsøk på å avgjøre om surrogati bør tillates ut fra en «kjølig» avveining av de positive og negative sidene.

Flatø skriver at «målet de to fra tenketanken Progressiv hele tiden skjelner mot er et livsfjernt et: det er prinsipiell stringens, reglene de har laget for å strukturere sitt eget argument». Han ser ut til å mene at prinsipiell tenkning og logisk stringens ikke er overlegent andre argumentasjonsformer. Flere debattanter har reagert på samme måte og bedt oss om å legge et «varmere» perspektiv til grunn.

Det å lete fram erfaringer fra surrogatmødre, fra barna og fra bestillerforeldrene, og se på de med et «rettferdig, kjærlig og oppmerksomt blikk» er imidlertid ikke en annen argumentasjonsform. Det er nyttig empiri som kan brukes i en vurdering av hvor vidt det er ønskelig å tillate surrogati. Men vi kan ikke nøye oss med empirien. Det er her logiske resonnementer kommer inn. For om det skulle vise seg at surrogatmødre har det vondt, hvilke konsekvenser kan vi trekke av det uten å sammenlikne med det kontrafaktiske: «Hvordan ville de hatt det om de ikke hadde hatt denne muligheten?»

Om man kaller et perspektiv varmt og subjektiv eller kjølig og objektivt, bør ikke ha betydning. De argumentene som greier å forene den beste kunnskapen om hvordan verden er med de mest vanntette logiske resonnementene, må vinne fram. Det er slik vi skaper god politikk.