Revolusjon over evolusjon

Vi har tatt kontroll over omgivelsene våre, og kjemper en iherdig kamp mot sykdommer. Nå er det på tide å frigjøre oss fra evolusjonens lenker.

Essay i Samtiden 4/2017, 22. november 2017.

REVOLUSJON-270x380

Hele samfunnets historie fram til nå er historien om å ta kontroll over naturkreftene. Det har vi gjort eksepsjonelt godt. Menneskeheten dominerer nå jordkloden og en stor andel av dyrene på den. Det er lett å tenke at det skyldes at jorden er spesielt godt tilpasset oss mennesker. Men forestill deg å leve et år i Norge uten alle de hjelpemidler vi mennesker er alene om å ta i bruk. Det er verken spesielt gjestmildt eller behagelig. At mennesker lever såpass skånet fra naturens brutalitet er først og fremst et produkt av menneskers felles innsats.

Continue reading “Revolusjon over evolusjon” →

Moralmedisin som gjør deg mer altruistisk gjør deg ikke viljeløs

Moralmedisin bør ikke og vil ikke erstatte menneskers frie vilje. Aksel Braanen Sterri svarer på kritikken av sitt forslag om å ta i bruk moralmedisin.

Både Andreas Hardhaug Olsen og Håvard Nyhus, i henholdsvis Minerva og Dagbladets spalter, har ytret sin mistro til mitt forslag om å ta i bruk moralmedisin for å løse våre største utfordringer, som jeg har fremmet både i Dagbladet 13. mars og på Minervanett 16. april. De mener forslaget ikke bare vil feile, men at det vil gjøre mer skade enn gagn.

Spør du Hardhaug Olsen ligger årsaken i at menneskeheten trenger dagens nivå av egoisme, ikke mer altruisme, slik jeg har argumentert for. Nyhus er derimot av oppfatningen om at moralmedisin vil gjøre mennesker til viljeløse roboter, noe som vil være i strid med prinsippet om at mennesker skal ta selvbestemte valg. Jeg har mye til overs for roten i begges kritikk, men kritikken bunner i misforståelser og feilslutninger.

Continue reading “Moralmedisin som gjør deg mer altruistisk gjør deg ikke viljeløs” →

Moralmedisin – en utdypning

Ideen om medisinering for å gjøre folk mer moralske er ikke radikalt annerledes fra mye av det som allerede gjøres i dag.

Dette innlegget var først publisert på Minervanett 16. april 2015.

I et essay publisert i Dagbladet 13. mars 2015 kom jeg med et, for mange, provoserende forslag: at vi burde vurdere å gi folk moralmedisin for å løse noen av våre tids største utfordringer.

Spesielt på Kjetil Rolness’ og min egen Facebook-side gikk det hett for seg. Civitas Bård Larsen mente forslaget hørtes «ut som et skrekkscenario i en science fiction-film: En cocktail av sovjetisk dissenterbehandling, Brave New World og menneskelig ingeniørkunst fra helvete.» At jeg i det hele tatt vurderte forslaget rystet Larsen dypt. «Slike totalitære ideer som Aksel presenterer her tror jeg nesten vi må gå ned på knærne og be til vår herre om at folk kjenner en viss ryggmargsfølelse mot.»

Continue reading “Moralmedisin – en utdypning” →

Essay: Gi bort halvparten av inntekten din

Essay i Dagbladet 8. april 2015. I filosofen Peter Singers siste bok The Most Good You Can Do tar han til orde for at vi må gjøre mye mer enn vi gjør i dag for å redusere fattigdom og lidelse. I essayet skriver jeg om filosofien i boka, de praktiske implikasjoner og bevegelsen effektiv altruisme, som begynner å få fotfeste også i Norge.

Lever du et moralsk liv?

Hvis du arbeider hardt, betaler skatten din med glede, gjør ditt beste for familie og venner og ikke kan huske sist gang du (med vilje) skadet andre, er det tilstrekkelig for å svare ja? Hvis du tror det, sammenlikn deg med disse:

I 2011 ble Matt Wage tilbudt stilling som doktorgradsstipendiat ved Universitet i Oxford, men takket nei til fordel for en jobb på Wall Street. Han hadde regnet ut at han ville gjøre mye mer godt i verden ved å tjene masse penger og donere bort halvparten enn med en jobb ved Oxford. I løpet av sine første år i arbeid har han reddet over 100 menneskeliv.

Continue reading “Essay: Gi bort halvparten av inntekten din” →

Eggdonasjon og reaksjonære VG

Blogginnlegg 30. mars 2015. Publisert på Manifest tidsskrift samme dag.

Noen ganger glir konservatisme over i det reaksjonære. Det har VG oppnådd når de på lederplass 29. mars behandler flertallet i Bioteknologirådets ja til eggdonasjon. VG mener, i motsetning til, rådet, at eggdonasjon bør forbli forbudt.

Hvordan kan VG mene noe slikt? Vanligvis lar vi folk gjøre som de vil, spesielt i spørsmål som vedrører viktige ting i deres liv, som å få barn eller ikke. Grunnen er hensynet til selvbestemmelse og nytte.

Kardemommeloven slår dem begge sammen: «Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil.»

Continue reading “Eggdonasjon og reaksjonære VG” →

Essay: Et forsvar for moralmedisin

Global oppvarming, urettferdighet og terror. Er menneskeheten i stand til å forhindre utryddelse?

Essay i Dagbladet 13. mars 2015, inspirert av boka Unfit for the Future: The Need for Moral Enhancement, skrevet av filosofene Oxford-filosofene Julian Savulescu og Ingmar Persson.

Du går forbi en myr i din beste dress og din splitter nye iPhone 6 og ser at et barn er i ferd med å drukne. Er du moralsk forpliktet til å kaste deg ut i myra for å redde barnet, selv om det vil ødelegge dressen og iPhonen? Selvfølgelig er du det.

Og du ville reagert sterkt på alle som ville prioritert annerledes. Hvilken latterlig lav pris for å redde et døende barn. Noen vil gå lenger, ingen kostnad er stor nok for å forhindre dem fra å redde et barn. Vi kaller slike mennesker spesielt moralske og vi beundrer dem for det.

Continue reading “Essay: Et forsvar for moralmedisin” →

Et forsvar for sorteringssamfunnet

Hvorfor er det ille om vi får et samfunn uten Downs syndrom?

Essay i Morgenbladet 9. oktober 2014.

«Vi lever allerede i sorteringssamfunnet». Det er budskapet i to nylig utgitte bøker av juristen Trude Trønnes-Christensen og journalist Eivind Eidslott. Begge har personlig erfaring med Downs syndrom: De er henholdsvis lillesøster til Stian og far til Marikken, som begge har syndromet.

Bakgrunnen for påstanden er en nedsving i antall barn som blir født med Downs syndrom. Siden fostervannsprøver, blodprøver og ultralyd gjør det mulig å kartlegge egenskaper ved fosteret, velger mange norske kvinner å ta abort hvis de får vite at barnet kommer til å få Downs syndrom.

Continue reading “Et forsvar for sorteringssamfunnet” →

Det private er politisk

Å leve et liv sammen med en med downs syndrom på ingen måte trenger å være slutten på livet.

Bokanmeldelse i Dagbladet 24. september 2014 av «Jeg rekker opp hånden for deg» av Trude Trønnes-Christiansen, CappelenDamm 2014 og «Livet med Marikken» av Eivind Eidslott, Kurer forlag 2014.

To gripende portretter av livet med personer med downs syndrom er kommet i bokform. To «vanlige folk» har følt det nødvendig å rope ut for å forsvare menneskeliv de anser for å være utrydningstruet.

Tema er downs syndrom og påstanden er at vi allerede er i sorteringssamfunnet.

Continue reading “Det private er politisk” →

Tynn sexkjøpsevaluering

Debatten om sexkjøpsloven er på ingen måte over med evalueringen vi nå har fått.

Anmeldelse i Dagbladet 19. august 2014 av sexkjøpsevalueringen foretatt av VIsta Analayse.

«Denne evalueringen bør sette punktum for debatten om opphevelse av sexkjøpsloven.» Ordene tilhører SV-leder Audun Lysbakken. Kjell Ingholf Ropstad fra Krf mener det ikke gjenstår noen argumenter for å fjerne loven.

Den drøye 190 siders lange evalueringen av sexkjøpsloven, en lov de rødgrønne innførte i 2009 og som den sittende regjeringen gikk til valg på å fjerne, var klar i sin oppsummering: Loven var vellykket. Antallet sexselgere og – kjøpere er redusert, færre er offer for menneskehandel og de prostituerte har det ikke verre enn før.

Continue reading “Tynn sexkjøpsevaluering” →

Sortering uten skyld

Det finnes grenser for kvinners rett til selvbestemt abort. Abort på bakgrunn av kjønn kan være et slikt argument. Abort på bakgrunn av Downs syndrom er det ikke.

Leserinnlegg i Vårt Land 21. mars 2014.

Det mange kaller «sorteringssamfunnet», er noe ingen er skyldig i og ingen bør holdes ansvarlig for. At få med Downs syndrom blir født er et resultat av mange kvinners individuelle abortvalg uten at noen har ønsket et samfunn uten Downs syndrom. Det gir verken grunn for statlig inngrepen eller moralsk fordømmelse.

Continue reading “Sortering uten skyld” →