La inntekten avgjøre pensjonsalderen

De som tjener mye kommer oftere fra privilegerte kår, har flere medfødte talenter eller har hatt mer flaks her i livet. Det vil altså være en omfordeling fra de som har hatt flaks til de som har hatt uflaks – både i fødselslotteriet og på livets landevei.

Kronikk på aftenposten.no 23. januar. Poenget utdypes i et eget kapittel i boka Tilbake til politikken.

Debatten om pensjonsreformen har igjen blusset opp. Finanstilsynet har tatt opp et gammelt Høyre-forslag: kjønnsjustert pensjonsalder. Det går i korte trekk ut på å gjøre det dyrere å ansette kvinner enn menn, for på den måten å betale for de økte pensjonsutgiftene knyttet til kvinners lengre levealder. Logikken bak gir mening, men en uønsket konsekvens kan være at kvinner får det tøffere på arbeidsmarkedet.

Et bedre forslag å er innføre inntektsjustert pensjonsalder: Jo mer du har tjent, desto høyere pensjonsalder. Tanken er kanskje uvant, men det vil gi et mer bærekraftig og mer rettferdig pensjonssystem.

Likhet et gode?

La oss først se på behovet for reform. Med pensjonsreformen av 2009 er det allerede innført levealdersjusterte pensjonsutbetalinger. Det vil si at med en forventet økning i den gjennomsnittlige levealderen i befolkningen, må arbeidstakere stå lengre i arbeid for å få den samme utbetalingen som før.

Finanstilsynets forslag kom på grunn av en ulempe ved denne ordningen. Når kvinner lever lengre enn menn er det urettferdig for menn at de skal måles opp mot den samme levealderen. Tanken bak har definitivt noe for seg. Når gjennomsnittlig forventet levealder legges til grunn for pensjonsutbetalingene er det åpenbart at de som lever lengre vil tjene mer på dette.

Det finnes likevel grenser for hvilke gruppeforskjeller en bør lage pensjonssystem på bakgrunn av. Skal vi også ha ulik pensjonsalder for de som bor i Finmark og Stavanger, eller en pensjonsalder som tar høyde for hvilken utdanning foreldrene dine har? Levealdersforskjellen mellom menn i bydelene Sagene og Vestre-Aker i Oslo er 12 år; en langt større forskjell enn mellom kvinner og menn. Disse forskjellene er ikke tilfeldig fordelt. De reflekterer heller en dyp og strukturell urettferdighet.

Dagens pensjonssystem som behandler ulike mennesker likt, vil nødvendigvis tilgodese de privilegerte. Inntektsjustert pensjonsalder er en bedre og enkel måte å bøte på svakheten ved systemet uten å gjøre systemet mer komplisert enn det trenger å være.

Reformbehov

Et annet forslag er å gå tilbake til en pensjonsmodell hvor pensjonsutbetalingene ikke justeres etter forventet levealder, slik flere stemmer på venstresiden ønsker seg. Korrekt påpekes det at dette dyrere systemet kan finansieres gjennom skatteøkninger. Det er likevel både finansielle hensyn og rettferdighetsargumenter som taler mot det.

For det første er det et faktum at vi blir eldre og at vi er sprekere som eldre, samtidig som vi får færre barn. I perspektivmeldingen av 2009 forventer regjeringen at andelen som er over 67 år i forhold til yrkesaktive vil øke fra dagens 20 prosent til 40 prosent i 2060. Det er vanskelig å se at et slikt system er bærekraftig på sikt.

For det andre er det ikke optimalt at vi bruker ytterligere skatteinntekter på pensjon framfor tiltak som prioriterer at unge får like muligheter. I et rettferdig samfunn bør folk ta konsekvensene av de valgene de tar, samtidig som vi kompenserer for konsekvenser av hendelser de ikke er ansvarlig for. For eksempel er det ikke ønskelig at vi kompenserer for at noen lar være å jobbe, men vi bør gi utdanning til alle og helsetilbud til de som trenger det.

Det følger at den viktigste urettferdigheten vi kan bøte på er fødsels-lotteriet: at hvem vi blir født av og hvor vi blir født har stor betydning for hvilke muligheter vi har. Utallige sosiologiske studier har vist at ditt utgangspunkt i livet har stor betydning for hvilket liv du får. For å imøtegå dette må vi prioritere omfordeling som kommer barna og deres foreldre direkte til gode. Med et slikt utgangspunkt er det ikke sikkert at vi bør prioritere å bruke mer av skatteinntektene på pensjon.

En rettferdig og bærekraftig løsning

En bedre løsning vil være å få på plass et bærekraftig pensjonssystem som tar høyde for at ulike grupper har ulik forventet levealder. Inntektsjustert pensjonsalder, foreslått av den internasjonalt anerkjente samfunnsviteren Gøsta Esping-Andersen, slår to fluer i en smekk: Systemet blir både mer rettferdig og mer bærekraftig.

De konkrete detaljene vil måtte utformes, men logikken er enkel: Jo høyere inntekt du har hatt i livet, desto høyere pensjonsalder. Som nå skal det være mulig å pensjonere seg tidligere, men da til lavere pensjon.

Fordelene med et slikt system er flere:

• De som tjener mye er i snitt mer nyttige for arbeidslivet ved at de er mer produktive. De er samtidig dyrere å ha utenfor, siden de har krav på mer pensjon. Det styrker bærekraften i systemet.
• De som tjener mye har også høyere forventet levealder, så det vil være en innretning som i større grad oppnår målsettingen om å tilpasse pensjonsalderen til levealderen.
• De som tjener mye kommer oftere fra privilegerte kår, har flere medfødte talenter eller har hatt mer flaks her i livet. Det vil altså være en omfordeling fra de som har hatt flaks til de som har hatt uflaks – både i fødselslotteriet og på livets landevei.
• De som jobber i harde yrker som krever tidlig avgang har (dessverre) gjennomsnittlig lavere lønn. En inntektsjustert pensjonsalder vil sikre disse høyere utbetalinger enn dagens system.
• De som har tjent mer gjennom livet har større muligheter til å ta seg råd til private tilleggsforsikringer eller til å spare opp nok penger hvis de forventer tidlig pensjonsavgang.
• I Norge er det i stor grad arbeidsgivere som står for de ekstra pensjonskostnadene. En reell fare ved Finanstilsynets forslag er at kvinner, spesielt eldre, risikerer å bli diskriminert mot. Det er mindre fare for at de høytlønnede vil risikere det samme.
• At vi har en relativt lik inntektsfordeling i Norge er et gode. Forslaget vil også kunne bidra til lønnssammenpressingen siden arbeidsgivers kostnader ved å gi ansatte høye inntekter vil bli enda større.

Så politikere, hva venter dere på?