En bærekraftig modell

Leserinnlegg i Stavanger Aftenblad 3. november 2011.

Diskusjonen om den norske modellens bærekraft må baseres på fakta, og ikke tom ideologi.

Kristin Clemet tar i Stavanger Aftenblad 27. oktober til orde for å redde den norske modellen fra en kommende krise. Tiltakene som foreslås er deregulering, privatisering og innføringen av markedsløsninger i den norske velferdsstaten. Problemstillingen er kjent, men Clemet mangler både dekning for virkelighetsforståelsen og de foreslåtte tiltakene. Den norske velferden er en suksesshistorie som ikke sikres ved nedbygging, men ved å opprettholde og videreutvikle solidariske ordninger og rettferdige institusjoner som bygger tillit.

Continue reading En bærekraftig modell

Boligpolitikk som monner

Kronikk i Aftenposten 24. oktober 2011.

Klasseskillene øker med økende boligpriser. Vi trenger en mer rettferdig og bærekraftig boligpolitikk.

Urettferdighet. Høye boligpriser er nok en gang på dagsorden. Ikke overraskende foreslår politikerne å bygge flere boliger i sentrale strøk for å redusere prisen gjennom et økt tilbud av boliger. Men å bygge flere boliger vil ikke løse det viktigste problemet: Den grunnleggende urettferdigheten i dagens boligpolitikk.

Continue reading Boligpolitikk som monner

Tankeformidlere

Leserinnlegg i Klassekampen 1. juli 2011.

Bjørn Vassnes setter fingeren på et betimelig spørsmål i Klassekampen 30. juni. Kan vi virkelig stole på kunnskap som kommer fra tankesmier med en ideologisk og politisk agenda?

Vassnes har større tro på den frie forskning, og dømmer tankesmiene nord og ned. Men i sin iver etter å bruke amerikanske eksempler til å forklare norske tilstander, hopper Vassnes bukk over den viktige samfunnsrollen tankesmiene spiller.

I kjølvannet av TV-programmet Hjernevask, har det surret og gått en debatt om forskeres manglende formidlingsevne og kontakt med samfunnet. Kunnskapen produseres i stor grad på universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter, men sjelden siver den ut i samfunnet.

Den vanligste formen for forskningsformidling i norsk offentlig debatt, er oppslag i tabloidene om «nye» forskningsfunn innen medisin og ernæring. Den ene dagen kan vi lese at det er bevist at frokost gjør deg slankere, den andre dagen er det motsatte bevist. Solarium går fra å være dødsfarlig til å være et nødvendig korrektiv til vitaminmangel. Tabloidavisene har gullfiskhukommelse i «forskningsformidlingen», det forutsigbare resultatet er at vi blir dummere.

Med en stadig større mengde tilgjengelig informasjon og kunnskap, trenger vi gode informasjonsspredere. Det er ønskelig, men utenkelig, at forskerne selv tar rollen som kvalitetsformidlere av kunnskap på en god, systematisk måte. Døgnet har tross alt bare 24 timer, og den viktigste formidlingsjobben gjøres i utdanningsinstitusjonenes undervisningslokaler.

Det er her tankesmiene kan spille en rolle. Forfatteren av bøker som Nudge og Republic.com, Cass Sunstein fra Universitetet i Chicago, har løftet fram det økte behovet for meningsbrytning i offentligheten i en tid hvor medier blir stadig mer spesialiserte og internett tilbyr nye muligheter til å filtrere vekk argumenter og synspunkt som ikke passer ditt allerede etablerte ståsted.

På sitt beste kan tankesmiene fungere som forskningsformidlere og formidlere av gjennomtenkte og godt begrunnede politiske synspunkter, og slik løfte den offentlige debatten. Flere av de norske tankesmiene har vist evne til nettopp dette. Som Vassnes er fullstendig klar over, er det ikke nødvendig at hvert eneste utsagn er kvalitetssikret, men at summen av idébrytningene og forskningsproduksjonen driver utviklingen framover og gjør oss klokere.

Sommerferieeffekten

Tidsskriftartikkel i Nytt Norsk Tidsskrift 2/2011, skrevet sammen med Magnus Rasmussen. En kortere versjon ble publisert som kronikk i Aftenposten 9. juni 2011.

Den norske skolen feiler i sine oppgaver, og vi leter etter løsninger på feil steder. Problemet med norsk skole kan rett og slett være at barna tilbringer for lite tid der. Den lange sommerferien reduserer barnas ferdigheter og er sannsynligvis roten til ulikhetene i norsk skole. Det er på tide å halvere den.

Continue reading Sommerferieeffekten

Nei til pensummonopol

Kronikk i Dagbladet 18. mai 2011.

Kopinor foreslår tvungen pensumkjøp for studenter. Kunnskapsdepartementet og utdanningsinstitusjonene må si tydelig nei.

I det stille planlegges det tvungen pensumkjøp for studenter ved norske universiteter og høyskoler. Med overgangen fra papir til digitale bøker prøver organisasjonen Kopinor å få monopol på det digitale pensummarkedet. Dette gir ikke bare Kopinor en ugunstig rolle i markedet, det er i tillegg en grov inngripen i studentenes frihet til å velge sitt eget pensum. Det er på tide at Kunnskapsdepartementet og norske utdanningsinstitusjoner setter foten ned og hindrer Kopinors framstøt.

Continue reading Nei til pensummonopol

10 bud til universitetene

Kronikk i Aftenposten 25. mars 2011.

Universitetenes fremste rolle er å utdanne og spre kunnskap til folket. Her er ti tiltak for å bedre kvaliteten på undervisningen.

Universitetslæreren, med hovedansvar for undervisningen, er i stor grad utdanningen på universitetene. En god eller dårlig lærer kan utgjøre forskjellen på om en student blir engasjert og forstår pensum eller ikke. Det kan avgjøre om hun velger å fortsette å studere akkurat det fagfeltet, prøver nye beitemarker, eller slutter helt med sine studier.

Med tanke på viktigheten av gode universitetslærere skulle en forvente at landets universiteter hadde en systematisk satsing for å bedre undervisningen. I dag er kvaliteten derimot overlatt til tilfeldighetene.

Continue reading 10 bud til universitetene

Blind omsensur

Leserinnlegg 20. februar 2011 i Aftenposten etter at Studentparlamentet ved UiO, som jeg var leder av, tok til orde for en blind omsensur ved universitetet for å sikre en omsensur som var reelt uavhengig. Professor i statsvitenskap Bjørn Erik Rasch var en klar motstander av forslaget. Her er ett av mine svar til ham. Tidligere innlegg i debatten finner du her og her.

Continue reading Blind omsensur

Ja til eksamen på PC

Leserinnlegg i Aftenposten 6. januar 2011. Som vanlig er de høyere lærestedene sent ute med å ta i bruk «ny teknologi».

Gytte Borch prøver i et lite flatterende leserinnlegg nylig å diskreditere Elise Lydersens ønske om å skrive eksamen på PC, og ikke med penn og papir. Hva Borch prøver å antyde, er uklart.
Det som er sikkert er at innlegget bidrar til å kjøre en viktig debatt i grøften.

Continue reading Ja til eksamen på PC

Studentene som ikke ville lære

Kronikk i Dagens Næringsliv 15. oktober 2010, hvor jeg tar til orde for en mer vitenskapelig orientering til undervisningen i høyere utdanning. Jeg er ganske sikker på at påstanden gjelder også for andre nivåer av utdanningen.

Antall studietimer er irrelevant. For at studentene skal lære noe, må det settes krav. – Løp da, skreik mannen til hunden. Han hadde bundet den fast til treet.

Det ser ut til at en lignende holdning til studenters læringsutbytte preger landets universitetslærere, som belyst i NOKUT-rapporten DN refererte til 7. oktober.

Continue reading Studentene som ikke ville lære

Mistilliten råder

Kronikk i Aftenposten 18. september 2010 hvor jeg tar til orde for at politikerne viser universitetslærerne og utdanningsinstitusjonene mer tillit. Kritikken følger i en anti-NPM-tradisjon, hvor man peker på et problem og forsøker å løse det ved tillit. I dag er jeg like overbevist om at mål- og resultatstyring har de svakhetene som jeg påpeker i dette innlegget. Jeg er imidlertid ikke like sikker på at blind tillit er løsningen. Ei er jeg sikker på at Chicago-økonomene bør få den store skylda jeg tillegger dem.

Når samfunnet bryter kontrakten med universitetene, har forskerne få grunner igjen til å delta i den dugnaden de tradisjonelt har tatt del i.

Continue reading Mistilliten råder