10 bud til universitetene

Kronikk i Aftenposten 25. mars 2011.

Universitetenes fremste rolle er å utdanne og spre kunnskap til folket. Her er ti tiltak for å bedre kvaliteten på undervisningen.

Universitetslæreren, med hovedansvar for undervisningen, er i stor grad utdanningen på universitetene. En god eller dårlig lærer kan utgjøre forskjellen på om en student blir engasjert og forstår pensum eller ikke. Det kan avgjøre om hun velger å fortsette å studere akkurat det fagfeltet, prøver nye beitemarker, eller slutter helt med sine studier.

Med tanke på viktigheten av gode universitetslærere skulle en forvente at landets universiteter hadde en systematisk satsing for å bedre undervisningen. I dag er kvaliteten derimot overlatt til tilfeldighetene.

Primære rolle

I et lite og konkurranseutsatt land er det essensielt at vi selv kan tilby befolkningen en best mulig utdannelse. Ikke bare er universitetenes primære rolle å utdanne befolkningen og spre kunnskap, det er en forutsetning for både forskning og næringsliv at vi utdanner våre egne fremragende forskere og kompetente arbeidskraft. Utdanning er også universitetenes hovedkanal for formidling av kunnskapen som produseres gjennom forskning.

Universitetene har ikke annet valg enn å gjøre det beste ut av den varierende kvaliteten på studentmassen. Så lenge etterspørselen etter kompetent arbeidskraft øker, må universitetene utdanne de unge menneskene som søker seg til slike utdanninger. Den varierende kvaliteten på lærernes undervisning derimot, kan det og bør det gjøres noe med. Her følger en tipunktsliste for å bedre kvaliteten på undervisningen.

1. Rekruttering

Vi må rekruttere de beste underviserne. I dag er det forskning som teller ved ansettelser til vitenskapelige stillinger. Undervisningskompetanse spiller i beste fall en marginal rolle i å tippe en avgjørelse i en kandidats favør eller disfavør. Ikke bare favoriserer dagens ordning menn uten kone og barn, den skaper en kultur som ser undervisning som noe sekundært, noe som foregår på siden av forskningen. Slik unnlater vi å bruke den viktigste muligheten til å skaffe oss gode universitetslærere.

2. Utdanning

Vi må utdanne bedre lærere. Hoveddelen av rekrutteringen til vitenskapelige stillinger skjer i dag gjennom rekruttering av egne doktorgradskandidater. Stipendiater og post doc-er har undervisningsplikt, men blir i minimal grad utdannet i hvordan denne undervisningen bør foregå. Stipendiater og post doc-er må lære formidling og hvordan man skal undervise.

I tillegg til disse langsiktige tiltakene trenger vi konkrete tiltak for å lære dagens universitetslærere å være lærere. Siden undervisningen er overlatt til hver enkelt universitetslærer, er det i dag ingen selvfølge at studenter møter fremragende formidlere.

3. Kursing

I dag må alle universitetslærere gjennom pedagogikkurs, men det er gjerne de som allerede er interessert i formidling som får mest ut av kursene. Kursene strekker seg over en begrenset tidsperiode, og er i stor grad tilpasset de ansattes eget engasjement for opplæring. Uten at kurset følges opp i ettertid vil effekten i beste fall være begrenset. Sentrene som holder disse kursene må utvides, så de kan drive lokal virksomhet og oppfølging av de ansatte.

4. Andres forskning

Det er et paradoks at vitenskapelig ansatte, som til daglig bruker tiden på egen og andres forskning, ikke tar i bruk kunnskapen vi har om hva som er god undervisning og hvilken undervisning som bidrar til læring. Forskningsbasert utdanning må bety noe mer enn at forskere underviser. Undervisningsformene må være basert på det vi vet om hvordan læring oppnås.

5. Egen forskning

Universitetslærere bør inviteres til å finne ut i hvilken grad deres egen undervisning bidrar til læring, med de forskningsmetoder de er kjent med. La sosialantropologer drive feltstudier blant sine studenter ved å observere hvordan de lærer, og la psykologer eksperimentere med ulike læringsformer. Det må være institusjonene som bidrar til at kunnskapen som produseres blir gjort tilgjengelig for alle.

6. Tilbakemelding

Vi må ta lærdom av hvordan læring fungerer, ved å sørge for at universitetslærerne får kontinuerlig tilbakemelding på sin undervisning. Det er urimelig å forvente at universitetslærere skal være fødte formidlere, og at de skal bli bedre uten å få tilbakemelding. I dag er det verre kår for lærernes læringsmuligheter, enn studentenes. Evalueringen av undervisningen skjer i form av spørreskjemaer med liten respons, i etterkant av at faget er gjennomført. Læring må foregå gjennom hyppige, spesifikke og gode tilbakemeldinger.

7. Studentevaluering

Det er her studentene kommer inn. Det må legges til rette for at grupper av studenter kan komme med kontinuerlig tilbakemelding til læreren om undervisningen. Det er studentene som er mottagere og tettest på undervisningen, og forskning viser at de tiltakene studentene etterspør, ofte er det som faktisk fungerer for å bedre læringen.

8. Kollegaveiledning

Også kyndig tilbakemelding fra kolleger er viktig. Det må legges til rette for at universitetsansatte går på hverandres forelesninger. Et startpunkt kan være at hver enkelt ansatt følger to timer av en kollegas forelesningsrekke og gir tilbakemelding på hva som kan forbedres.

9. Publisering

Er dette for ressurskrevende, bør alle forelesninger tas opp på lyd- eller videofil og publiseres på nett. Det vil senke terskelen for at kolleger av både administrativ og vitenskapelig art kan komme med tilbakemeldinger. Trolig vil det også bidra til en bevisstgjøring, og muliggjøre egenevaluering.

10. Forbedring

Det må være en plikt for en universitetsansatt å stadig søke å forbedre sin egen undervisning. Systemet i dag, hvor undervisningen er privatisert, er hverken studentene eller lærerne tjent med. Universitetene må hjelpe hver enkelt ansatt å bli bedre.

Det bør være et krav at undervisningsmetodene er forskningsbasert, at læreren får kontinuerlig tilbakemelding fra både studenter og kolleger, og at det foreligger tilbud om utdanning i undervisning og formidling. Å utdanne befolkningen er den viktigste jobben norske universitetslærere gjør. Det er på tide at det reflekteres i prioriteringene.

Advertisements

4 Comments

Filed under utdanning og kunnskap

4 responses to “10 bud til universitetene

  1. student

    Mange bra tanker her, som egentlig burde vært selvfølger. En liten innvending til å la sosialantropologer og psykologer forske på undervisning: Det fins allerede et par fagdisipliner som gjør det allerede, pedagogikk, didaktikk osv.

    • Takk for det. Og jeg er helt enig i at dette burde være selvfølgeligheter. Jeg vet imidlertid ikke om jeg er helt enig i at psykologer bør la pedagogikken og didaktikken holde på. Nå er ikke jeg vel bevandret i disse miljøene, men det virker som om de hittil har hatt store utfordringer med å frambringe gyldig og anvendt kunnskap om hvilke læringsformer som er mest effektive.

      • student

        Det er helt sant, men har sosialantropologi eller psykologi vært så mye flinkere til å finne kunnskap som kan brukes til å hjelpe folk? Det virker som et problem i samfunnsvitenskap og humaniora generelt.

        Men jeg skrev ikke egentlig for å kritisere deg, jeg syns artikkelen din er god og viktig, og det er på tide at noen skrev den.

      • Godt poeng! Jeg har dog tro på at de eksperimentelle metodene i psykologi kan hjelpe oss på riktig vei. Igjen, takk for det.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s