Leserinnlegg 20. februar 2011 i Aftenposten etter at Studentparlamentet ved UiO, som jeg var leder av, tok til orde for en blind omsensur ved universitetet for å sikre en omsensur som var reelt uavhengig. Professor i statsvitenskap Bjørn Erik Rasch var en klar motstander av forslaget. Her er ett av mine svar til ham. Tidligere innlegg i debatten finner du her og her.
Bjørn Erik Rasch skriver i Aftenposten 14.
februar at det er «intet å vinne på blind omsensur», i anledning et forsøk fra studentene ved Universitetet i Oslo på å omgjøre en uheldig klagepraksis hvor klagekommisjonen får vite førstesensors identitet og vurdering av oppgaven.
Grunnleggende psykologi tilsier at andresensor vil påvirkes av førstesensors vurdering, noe Raschs egen forskning også viser. Et naturlig eksperiment foretatt på Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo (UiO) kommer til samme konklusjon. Med den eksisterende ordningen på UiO forblir fire av fem klager uendret. Rasch påstår at studenten har lite å vinne på en ny ordning, men med en blind omsensur fikk fire av ti bedre karakter, mens nærmere en av ti fikk dårligere. Dette viser det motsatte.
En ny sensurordning bør sikre at klagekommisjonen består av to sensorer som setter to uavhengige karakterer for så å sammenligne og komme til enighet. Det eneste som svekkes ved å gå over til blind omsensur, er troverdigheten til karaktersystemet.
Aksel Braanen Sterri 