Nei til pensummonopol

Kronikk i Dagbladet 18. mai 2011.

Kopinor foreslår tvungen pensumkjøp for studenter. Kunnskapsdepartementet og utdanningsinstitusjonene må si tydelig nei.

I det stille planlegges det tvungen pensumkjøp for studenter ved norske universiteter og høyskoler. Med overgangen fra papir til digitale bøker prøver organisasjonen Kopinor å få monopol på det digitale pensummarkedet. Dette gir ikke bare Kopinor en ugunstig rolle i markedet, det er i tillegg en grov inngripen i studentenes frihet til å velge sitt eget pensum. Det er på tide at Kunnskapsdepartementet og norske utdanningsinstitusjoner setter foten ned og hindrer Kopinors framstøt.

Kopinor utarbeider i disse dager en avtale med utdanningsinstitusjonene hvor målet er å selge digitalt pensum direkte til institusjonene. Dette vil føre til at studentene blir tvunget til å måtte betale for digitale pensumsamlinger, uavhengig om de har bøkene fra før, om bøkene finnes tilgjengelig på biblioteket eller om de vil velge annet pensum for å lese til eksamen. Dette er et overgrep mot studentenes frihet til å velge sine egne læremidler.

De som har lastet ned en film eller en sang fra nettet kjenner problemstillingen. Den teknologiske utviklingen har muliggjort spredning av medier, siden produktet ikke lenger er låst til den fysiske enheten som bærer informasjonen. Når CD, DVD og bøker ikke lenger trenger å ta opp plass, faller marginalkostnaden mot null. Dette gir uendelige muligheter. Ved hjelp av noen museklikk kan du få umiddelbar tilgang til filosofiens klassikere på stadig flere internettbibliotek og høre på Veronica Maggios’ siste album på Spotify. Gratis!

Men nye muligheter byr på nye utfordringer. For hvordan skal skaperne av produktene, artistene, forfatterne og filmskaperne, tjene penger i en slik verden? Dét er jobben til organisasjoner som Kopinor. De har som mål å regulere spredningen av informasjon for å sikre skaperne penger. Derfor ønsker de å bli monopolister på pensummarkedet.

Problemet er at Kopinor ignorerer studentenes frihet i sitt arbeid for å sikre lærebokforfatternes rettigheter. For å garantere seg mot illegal spredning og fallende inntekter, vil Kopinor fakturere institusjonene per student som melder seg opp i et fag og gi pensum kun til de studenter som tar faget. Dette tvinger institusjonene til å fakturere studentene. De har ikke annet valg.

Logikken er enkel. Hvis noen studenter kan reservere seg mot å kjøpe digitalt pensum, hva forhindrer da en student fra å kjøpe pensum og spre det til sine medstudenter? Derfor vil alle studenter bli tvunget til å betale. Også de som har pensumet fra før, eller ønsker å droppe læreboka til fordel for primærkildene. Dette er et sterkt inngrep i studentenes rett til å velge sitt eget pensum, og deres rett til å selv velge hvordan de ønsker å skaffe seg det.

Det er flere alternativer som vil være bedre. Ett alternativ kan være at studentbokhandlene selger digitalt pensum slik Amazon gjør i dag med ebøker med kopi- eller videresendingssperre. Et annet alternativ vil være å ape etter nettsida Flat World Knowledge. Her ligger pensumbøker tilgjengelig og studentene kan selv velge hvordan de ønsker bøkene sine. Vil du ha boka levert på døra i farger eller svart-hvitt? Ønsker du å printe den ut selv, høre den på iPoden eller lese den på lesebrettet ditt? Du velger.

Kopinor framstiller sin modell som eneste fornuftige løsning, men det finnes allerede en bedre løsning. Overraskende mye av pensum ligger i dag fritt tilgjengelig gjennom ulike nettsider som tilbyr gratis bøker og artikler på lovlig måte, eller via bibliotekene som abonnerer på en rekke digitalt tilgjengelige tidsskrifter og bøker. Et forsøk med å dele ut iPader til masterstudenter på Høyskolen i Oslo (HiO) konkluderte med at godt over to tredeler av pensumet allerede var tilgjengelig for studentene.

Biblioteket på Universitetet i Oslo (UiO) bruker årlig i overkant av 68 millioner kroner på mediekjøp, hvorav 80 prosent går til elektronisk tilgjengelige ressurser. Via biblioteket har studentene tilgang til over tolv tusen tidsskrifter, 200 000 ebøker og over fem hundre databaser. Og det brukes. Over tre millioner artikler lastes ned årlig. Dette er en modell som bør utvides, framfor å frata studentene frihet til å velge sine egne læremidler.

Samtidig betaler utdanningsinstitusjonene allerede i dag mange millioner kroner til Kopinor for bruk av ikke-digitalt, kopiert opphavsrettslig beskyttet materiale. Bare Universitetet i Oslo (UiO) betalte i 2010 over ti millioner kroner, hvor av nesten fem millioner var betalt av studentene. Denne todelte modellen gjør at vi mange steder betaler dobbelt for tilgangen til den samme artikkelen. Ikke akkurat en god modell.

Biblioteksmodellen er framtidas løsning. Den digitale tidsalderens tyngdekraft tvinger informasjon inn i et kretsløp hvor fri tilgang står i sentrum. Som forsøkene fra HiO og tallene fra UiO viser, er det allerede en enorm mengde bøker og tidsskrifter som er tilgjengelig for studentene i dag. Disse er betalt av institusjonen med mål om å gjøre informasjonen fritt tilgjengelig for alle, slik kunnskap bør være. Å begrense studentenes valgfrihet gjennom tvang er et meget dårlig alternativ.

Det vi trenger er et spleiselag mellom utdanningsinstitusjonene og regjeringen der mer av den informasjonen som er digitalt tilgjengelig gjøres fri gjennom bibliotekene. Dette vil samtidig sikre skaperne av kunnskap ved at det svarte markedet for pensumbøker gjøres overflødig. I tillegg vil det fri oss fra en utdatert modell, som i dag fører til unødvendig dobbeltbetaling ved at både studenten og institusjonen betaler for det samme produktet.

Derfor ser vi oss nødt til å stille Kopinor følgende ultimatum: Enten dropper dere forslaget, eller vi mobiliserer til kamp. Hvis Kopinor forsøker å gjennomføre sin modell, vil vi ikke ha annet valg enn å initiere en nasjonal boikottkampanje av pensumregningen. Studentparlamentet ved UiO utfordrer herved Kunnskapsdepartementet og utdanningsinstitusjonene til å sette foten ned.