Blogginnlegg skrevet på progressiv.no 20. februar 2012.
De svenske sosialdemokratene har varemerketregistrert Den nordiske modellen melder deres eget nettmagasin Aktuelt i politiken. Til tross for vittigheten i det hele, bør diskusjonen om historien legges død. Forskningen gir overveldende støtte til påstanden om at det er venstresida som har kjempet fram effektive velferdsstater. Det er på tide å se framover.
Continue reading “Hvem har patent på Den nordiske modellen?”
Leserinnlegg i Klassekampen 1. juli 2011.
Bjørn Vassnes setter fingeren på et betimelig spørsmål i Klassekampen 30. juni. Kan vi virkelig stole på kunnskap som kommer fra tankesmier med en ideologisk og politisk agenda?
Vassnes har større tro på den frie forskning, og dømmer tankesmiene nord og ned. Men i sin iver etter å bruke amerikanske eksempler til å forklare norske tilstander, hopper Vassnes bukk over den viktige samfunnsrollen tankesmiene spiller.
I kjølvannet av TV-programmet Hjernevask, har det surret og gått en debatt om forskeres manglende formidlingsevne og kontakt med samfunnet. Kunnskapen produseres i stor grad på universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter, men sjelden siver den ut i samfunnet.
Den vanligste formen for forskningsformidling i norsk offentlig debatt, er oppslag i tabloidene om «nye» forskningsfunn innen medisin og ernæring. Den ene dagen kan vi lese at det er bevist at frokost gjør deg slankere, den andre dagen er det motsatte bevist. Solarium går fra å være dødsfarlig til å være et nødvendig korrektiv til vitaminmangel. Tabloidavisene har gullfiskhukommelse i «forskningsformidlingen», det forutsigbare resultatet er at vi blir dummere.
Med en stadig større mengde tilgjengelig informasjon og kunnskap, trenger vi gode informasjonsspredere. Det er ønskelig, men utenkelig, at forskerne selv tar rollen som kvalitetsformidlere av kunnskap på en god, systematisk måte. Døgnet har tross alt bare 24 timer, og den viktigste formidlingsjobben gjøres i utdanningsinstitusjonenes undervisningslokaler.
Det er her tankesmiene kan spille en rolle. Forfatteren av bøker som Nudge og Republic.com, Cass Sunstein fra Universitetet i Chicago, har løftet fram det økte behovet for meningsbrytning i offentligheten i en tid hvor medier blir stadig mer spesialiserte og internett tilbyr nye muligheter til å filtrere vekk argumenter og synspunkt som ikke passer ditt allerede etablerte ståsted.
På sitt beste kan tankesmiene fungere som forskningsformidlere og formidlere av gjennomtenkte og godt begrunnede politiske synspunkter, og slik løfte den offentlige debatten. Flere av de norske tankesmiene har vist evne til nettopp dette. Som Vassnes er fullstendig klar over, er det ikke nødvendig at hvert eneste utsagn er kvalitetssikret, men at summen av idébrytningene og forskningsproduksjonen driver utviklingen framover og gjør oss klokere.
Tidsskriftartikkel i Nytt Norsk Tidsskrift 2/2011, skrevet sammen med Magnus Rasmussen. En kortere versjon ble publisert som kronikk i Aftenposten 9. juni 2011.
Den norske skolen feiler i sine oppgaver, og vi leter etter løsninger på feil steder. Problemet med norsk skole kan rett og slett være at barna tilbringer for lite tid der. Den lange sommerferien reduserer barnas ferdigheter og er sannsynligvis roten til ulikhetene i norsk skole. Det er på tide å halvere den.
Leserinnlegg 20. februar 2011 i Aftenposten etter at Studentparlamentet ved UiO, som jeg var leder av, tok til orde for en blind omsensur ved universitetet for å sikre en omsensur som var reelt uavhengig. Professor i statsvitenskap Bjørn Erik Rasch var en klar motstander av forslaget. Her er ett av mine svar til ham. Tidligere innlegg i debatten finner du her og her.
Kronikk i Aftenposten 18. september 2010 hvor jeg tar til orde for at politikerne viser universitetslærerne og utdanningsinstitusjonene mer tillit. Kritikken følger i en anti-NPM-tradisjon, hvor man peker på et problem og forsøker å løse det ved tillit. I dag er jeg like overbevist om at mål- og resultatstyring har de svakhetene som jeg påpeker i dette innlegget. Jeg er imidlertid ikke like sikker på at blind tillit er løsningen. Ei er jeg sikker på at Chicago-økonomene bør få den store skylda jeg tillegger dem.
Når samfunnet bryter kontrakten med universitetene, har forskerne få grunner igjen til å delta i den dugnaden de tradisjonelt har tatt del i.
Debattinnlegg skrevet i Vårt Land 28. oktober 2010 sammen med Tore Wig.
I Vårt Land 19. oktober går kulturredaktør Olav Egil Aune til kamp mot det han kaller undertegnedes «gufs fra et av de kaldeste rommene i vitenskapen». Slik vi ser det har Aune tre poenger, hvorav ingen gir et solid forsvar for teologien.
Aunes poenger er: Vitenskapen har ikke plass til «meningen med det hele», vitenskapen og religionen har ikke-overlappende studieområder, og «vitenskapsfundamentalisme» er nøyaktig like ille som all annen fundamentalisme.
Leserinnlegg i Aftenposten 7. november 2010, skrevet sammen med Tore Wig.
Det er flere som reagerer på at vi er negative til å utdanne religiøse ledere på Universitetet i Oslo (UiO). Det er tid for noen oppklaringer.
Vi bestrider ikke at det er forskning på Teologisk fakultet (TF) som tilfredsstiller akademiske krav, innenfor områder som for eksempel bibelstudier og religionshistorie. Det er riktig at teologistudiet ikke bare er ment for å utdanne prester, men en skal ikke underkjenne at studiet er «primært ment som en profesjonsutdanning for prester i Den norske kirke» (uio.no).
Leserinnlegg, opprinnelig på trykk i studentavisa Universitas 17. november 2010.
Trygve Wyller, dekan ved Det teologisk fakultet (TF), går i Universitas og Aftenposten til frontalangrep på sine meningsmotstandere. Kjell Sjøberg, Tore Wig og undertegnede er ifølge Wyller ”utrolig lite velorienterte” og ”litt” totalitære. En burde kanskje sett det komme. Binna angriper når ungene er truet.
Leserinnlegg opprinnelig på trykk i Aftenposten 11. oktober 2010. Innlegget er skrevet sammen med Tore Wig.
Universitetet er en institusjon med mål om å søke sannhet og utdanne befolkningen i tråd med den nyeste kunnskapen.
Trine Skei Grande (V) tar i Aftenposten til orde for at Universitetet i Oslo (UiO) bør utdanne imamer. Skei Grande ser ut til å være motivert av et ønske om å ufarliggjøre og sikre kontroll over imamutdanningen. Ved å offentliggjøre utdannelsen kan vi som samfunn være med på å moderere islam. Selv om vi har sympati for målene, illustrerer dette etter vårt syn et totalt forfeilet syn på hva Universitetet bør være.
Leserinnlegg i Morgenbladet 9. oktober 2009.
Nå avgåtte spaltist i Morgenbladet, Abid Q. Raja, får fritt spillerom i sin siste baksidekommentar (25. september), til å skrive om ting han ikke har greie på. Det er vanligvis ikke noe stort problem at Raja synser om politikk ut fra egne erfaringer. Det er verre når Raja skal generalisere ut fra kostholdsmyter og egen slanking.
Aksel Braanen Sterri 