Leserinnlegg opprinnelig på trykk i Aftenposten 11. oktober 2010. Innlegget er skrevet sammen med Tore Wig.
Universitetet er en institusjon med mål om å søke sannhet og utdanne befolkningen i tråd med den nyeste kunnskapen.
Trine Skei Grande (V) tar i Aftenposten til orde for at Universitetet i Oslo (UiO) bør utdanne imamer. Skei Grande ser ut til å være motivert av et ønske om å ufarliggjøre og sikre kontroll over imamutdanningen. Ved å offentliggjøre utdannelsen kan vi som samfunn være med på å moderere islam. Selv om vi har sympati for målene, illustrerer dette etter vårt syn et totalt forfeilet syn på hva Universitetet bør være.
Universitetet er en institusjon med mål om å søke sannhet og utdanne befolkningen i tråd med den nyeste og beste kunnskapen om mennesket og verden vi lever i. En viten som er avdekket innen, og på tvers av, de vitenskapelige disipliner. Godtar vi dette må vi ikke bare si nei til imamutdanning på UiO. Presteutdanningen bør legges ned og, i likhet med imamutdanningen, overlates til høyskolene.
Skei Grande trekker korrekt frem i sitt innlegg at et av de første universitetsfagene var teologi. Men dette er ikke et argument for å bevare det eller utvide praksisen. Denne historiske realiteten skyldes i stor grad religionens fremtredende rolle i forsøket på å løse universets gåter. Dette er ikke lenger tilfellet i dag. Slik overtroiske teorier om sykdom (forbannelser, onde ånder etc.) er blitt erstattet av bakterieteorier og moderne medisin, er religion i dag utkonkurrert av natur- og samfunnsvitenskap og filosofi.
Skei Grande begår en følgefeil ved å trekke på 200 år gamle beslutninger for å forsvare dagens politikk. Universiteter som opprettes i dag, vil mangle rasjonelle argumenter for å forsvare opprettelsen av et teologisk fakultet.
Å ha en egen universitetsutdanning viet til studiet av religion på religionens egne premisser, er en selvmotsigelse for et universitet som skal drive vitenskapsbasert undervisning.
Det finnes flere profesjonsutdannelser ved universitetene, som jus, medisin og lærerutdanningen, men disse er plassert der på grunn av sin nødvendige kontakt med utviklingen på forskningsfeltet. Det skal vanskelig gjøres å argumentere for at det samme er tilfellet med presteutdannelsen.
Det bør åpenbart være likebehandling mellom kristendom og andre trosretninger. Dette åpner rommet for å tenke alvorlig rundt presteutdanningen ved UiO. Skal universitetet ha en plass i samfunnet som vitenskapens høyborg, må utdanningen av religiøse ledere legges ned.
Aksel Braanen Sterri 