«Vitenskaps- fundamentalisme» og teologi

Debattinnlegg skrevet i Vårt Land 28. oktober 2010 sammen med Tore Wig.

I Vårt Land 19. oktober går kulturredaktør Olav Egil Aune til kamp mot det han kaller undertegnedes «gufs fra et av de kaldeste rommene i vitenskapen». Slik vi ser det har Aune tre poenger, hvorav ingen gir et solid forsvar for teologien.

Aunes poenger er: Vitenskapen har ikke plass til «meningen med det hele», vitenskapen og religionen har ikke-overlappende studieområder, og «vitenskapsfundamentalisme» er nøyaktig like ille som all annen fundamentalisme.

Meningen. At vitenskapen ikke gir plass til «meningen med det hele», er et velkjent angrep på de rent beskrivende studiene av mennesket og verden. Dersom Aune sikter til normative spørsmål, har han rett i at disse ikke har noen plass i de beskrivende disipliner som sosiologi og biologi. Derimot er dette spørsmål som med stor suksess diskuteres i moralfilosofien. Forsvarere av teologi som studium må ikke blande sammen kritikk av teologi med kritikk av filosofi. Det må argumenteres for at teologi gir ytterligere innsikter.

Overlapping. For det andre hevder Aune at «det er sannheter vi aldri vil nå inn til», og at teologien og vitenskapen dekker hver sin del av disse «sannhetene». Vi er enig i at det finnes empiriske områder vitenskapen trolig ikke kan nå. Vi er imidlertid usikre på om teologien stiller med bedre redskaper for å avdekke disse sannhetene.

Hvis Aune igjen sikter til normative sannheter, er vi selvfølgelig enig i at rent beskrivende vitenskap ikke gir uttømmende svar. Her vil derimot etikken, hvor en har mulighet til å fordype seg i giganter som Kant, Mill, Locke og Hume, kunne gi interessante svar. Med disse må Jesus og Augustin gjerne få konkurrere om plass på pensum. Vi er spent på å høre om hvilke andre sannheter Aune finner i teologien, som vitenskapen ikke gir.

Vellykket vitenskap er skeptisisme satt i system

Når det gjelder Aunes siste poeng, om at vitenskapsfundamentalisme representerer fundamentalisme av verste sort, må vi igjen påpeke at analysen er haltende. Et kjapt blikk på vitenskapens historie bekrefter at vellykket vitenskap er skeptisisme satt i system, mens fundamentalisme og religion er det motsatte av tvil, det er tro. I vitenskapelige miljøer blir man kjendis ved å falsifisere fortidens storheter som Newton og Einstein, i religionen er det motsatte tilfellet.

Legge igjen troen. Vi hevder ikke å være sikre på noen ting, men noen teorier har mindre for seg enn andre. Det er vel ingen som mener at stork-teorien om reproduksjon holder eller at kreasjonismen kan likestilles evolusjon. Det er like lite bevis for guds eksistens som en million andre konkurrerende teorier. Det er av den grunn lite grunnlag for å behandle teologien på en spesiell måte. I motsetning til Aune håper vi for vårt eget livs skyld at fastlegen vår støtter seg på «vitenskapsfundamentalismen», og legger fordommer og tro igjen hjemme.

Advertisements

Leave a comment

Filed under forskning, religion, utdanning og kunnskap

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s