Tag: Arbeiderpartiet

Frihetsvisjonen

Skal Ap ta makten tilbake, må det samle folk rundt en felles visjon om å gi folk ressurser og spillerom til å leve sine egne liv.

Kronikk i Dagens Næringsliv 15. august 2014 i serien «Hva bør Støre gjøre?».

Jonas Gahr Støre har overtatt et parti som har ett stort fortrinn. Det er vant til å ha og søke makt. Det kommer ikke Støre til å endre på, og det bør han heller ikke. Det er gjennom makt man får gjennomslag for sine standpunkter.

Politikk handler imidlertid ikke bare om makt. Det handler om å gi folk en bedre hverdag og engasjere folk i de kollektive avgjørelser. Det er på disse områdene Støre bør gjøre Arbeiderpartiet bedre.

Continue reading “Frihetsvisjonen” →

Advertisement

Feig boligpolitikk

Grunnet feige politikere sliter norske studenter med å kjøpe seg bolig, mener tidligere studentpolitiker og forfatter av nylanserte «Tilbake til politikken», Aksel Braanen Sterri.

Kronikk i Universitas 30. april 2014.

Hva har Dalai Lama og boligpolitikken til felles? Det finnes ingen andre områder i politikken hvor det er så stor avstand mellom hva eksperter og uavhengige observatører foreslår, og hva politikerne gjør.

Continue reading “Feig boligpolitikk” →

Private skoler

Arbeiderpartiet bør omfavne valgfrihet og private alternativer i skolen.

Kronikk i Vårt Land 29. april 2014 i forbindelse med lansering av boka Tilbake til politikken.

Arbeiderpartiet med Trond Giske i spissen fører en knallhard linje mot Høyres forsøk på å slippe opp for private skoler. Etter sigende vil økt valgfrihet i skolen skape økte forskjeller mellom folk, det vil rasere felles-skolen og gi et dårligere tilbud til de som trenger det mest.

Det er imidlertid lite som tyder på at Arbeiderpartiets skremmebilde holder vann. Snarere bør valgfrihet og aksept for private alternativer i skolen være en del av sosialdemokratisk politikk i det tjueførste århundre.

Continue reading “Private skoler” →

Et frihetens folkeparti

Skal Arbeiderpartiet fortsatt vinne folkets hjerter, må friheten være ledestjernen.

Essay i Klassekampen 29. april 2014 om boka Tilbake til politikken, også publisert hos Manifest tidsskrift 6. mai 2014. 

Valgresultatet i 2013 var klart. 30,4 prosent. Arbeiderpartiet hadde mistet regjeringsmakten og 9 av sine 64 mandater på Stortinget. Partiet hadde gjort sitt dårligste valg siden katastrofevalget i 2001. En stor andel av partiets sympatisører ble sittende hjemme ved valget, og man greide ikke å demme opp for Høyre som gikk opp med ti prosentpoeng siden forrige valg.

Jens Stoltenberg la skylden på regjeringsslitasje. Men i Tyskland, bare noen uker senere, vant Angela Merkel sin tredje seier og det med klar margin. En mer sannsynlig forklaring på Arbeiderpartiets valgnederlag er at de store velgermasser ikke lot seg bevege av sosialdemokratenes lovnader. Det er kanskje ikke så rart?

Continue reading “Et frihetens folkeparti” →

Intervju: Slakter eget parti

Han har sitt hjerte i Arbeiderpartiet, men Aksel Braanen Sterri har skrevet en bok som slakter Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre.

Intervju med VG 28. april i forbindelse med lanseringen av boka Tilbake til politikken.

I morgen slippes boken til den 27 år gamle Aksel Braanen Sterri. Han tar et oppgjør med eget parti – for å hjelpe det videre.

Continue reading “Intervju: Slakter eget parti” →

Tilbake til sosialdemokratiet

Arbeiderpartiets velferdspolitikk er i dag rettet mot den hvite middelklassen, på bekostning av de svakeste. Partiet trenger en ny positiv velferdspolitikk.

Kronikk i VG 28. april 2014 i anledning lansering av boka Tilbake til politikken.

Arbeiderpartiet skal fortsatt være «en drivkraft for rettferdighet og fellesskap» kunne Jens Stoltenberg fortelle på valgvaken i 2013, da Arbeiderpartiet ikke greide å stå imot et Høyre som gikk opp med ti prosentpoeng.

Men i perioden partiet har hatt makta har barnefattigdommen økt. Man regner med at mellom 70 og 100000 barn lever i fattigdom. Samtidig er folks møte med velferdsstatens mottakerapparat blitt mindre gjestmildt. Over en halv million opplever at de blir møtt med mangel på respekt i møte med NAV.

Continue reading “Tilbake til sosialdemokratiet” →

Anmeldelse: Er frihet et gummiord som kan tilpasses alt som er bra?

Eller har Norge sju liberale partier? I Dagbladet 23. august 2013 tok jeg for meg partienes ideologi-foredrag på Litteraturhuset.

«Borgerlig kaos». «Tror du Jens? taxistunt tiltrekker velgere?» «Kommer SV under sperregrensa?» Til underholdning for flere og irritasjon for noen preger disse og andre overskrifter valgkampen. På vegne av den sistnevnte gruppen har Litteraturhuset i Oslo tatt et nødvendig grep for å løfte den politiske debatten. Diagnosen er som følger: «Ettersom valgdagen nærmer seg, snevres rommet for ideologi, lengre resonnementer og store veivalg inn.» Den foreskrevne medisinen har vært å invitere ni partiledere til ni kvelder på Litteraturhuset for å gi dem «en etterlengtet mulighet til å snakke om de lange linjene i politikken», som daglig leder Aslak Sira Myhre formulerer det.

Nå som alle ni partier har vært inne på teppet, er det tid for å spørre: har det hjulpet?

Continue reading “Anmeldelse: Er frihet et gummiord som kan tilpasses alt som er bra?” →

Enøyd liberalisme

Det er en avgrunn mellom Venstres sosialliberale ideologi og deres markedsliberale praksis.

Kronikk på NRK Ytrying 8. august 2013 skrevet sammen med daværende stortingsrepresentant Håkon Haugli.

Litteraturhuset har tatt et prisverdig initiativ og invitert partilederne til å tegne opp partienes ideologi. Først ut er Venstres Trine Skei Grande som lanserer en klisjéfylt og substansløs kortversjon på NRK Ytring. Det er ikke mye å være uenig i. Vi er alle liberalere. Det er hvilken vei liberalismen tar i praksis som er avgjørende.

Continue reading “Enøyd liberalisme” →

Tango for to

Polemikk med Civitas Lars Gauden Kolbeinsteveit om liberalisme og Arbeiderpartiet i Dagbladet 25. juni 2013.

I en kronikk i Dagbladet 20. juni, kritiserer Lars Gauden-Kolbeinstveit (GK) fra tankesmien Civita det han mener er Arbeiderpartiets illiberale kjerne.

Problemet, sett fra Civita, er at Jens Stoltenberg ønsker å diktere både musikken og tempo, mens en liberal politikk «bør begrenses til å bygge dansegulvet». Men dette vitner om en mangelfull forståelse av politikk. Når de angriper målsettingen om å gi folk reell tilgang til viktige goder gir de opp gode politiske målsettinger med stor støtte i befolkningen.

Continue reading “Tango for to” →