Han har sitt hjerte i Arbeiderpartiet, men Aksel Braanen Sterri har skrevet en bok som slakter Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre.
Intervju med VG 28. april i forbindelse med lanseringen av boka Tilbake til politikken.
I morgen slippes boken til den 27 år gamle Aksel Braanen Sterri. Han tar et oppgjør med eget parti – for å hjelpe det videre.
«Valgresultatet på 30 prosent var ikke skremmende. Det som skremte mer, var at nederlaget var helt tydelig for de aller fleste mer enn et år før valget. Regjeringen var sliten», skriver han.
Braanen Sterri mener at de siste årenes ledere i partiet har styrt etter velgerne og ikke noen overordnet politisk linje, fordi de ikke lenger har noen overbyggende ideologi.
Han ber Stoltenberg og Støre bygge fremtiden på å gi folk frihet, ikke pekefinger.
– Det er blitt for mye pekefinger. Vi er tilbake der hvor folk må stå med lua i hånden for å få penger fra NAV og hvor de opplever at de ikke blir behandlet med respekt. Ap har sviktet de svakeste. Det er en viktig årsak til at vi tapte valget i høst. Jeg har skrevet denne boken for å vise hva som gikk galt og hvordan vi skal løfte partiet til nye høyder, sier Braanen Sterri, som har vært leder i tenketanken Progressiv, med fortid som analytiker ved Aps partikontor.
– Partiet mangler visjoner. Frihet, likhet og brorskap er bra, men blir ikke fylt med noe innhold. Det har vært mye viktigere å tekkes sentrum og finne saker som gjør det, fremfor å bygge politikken på store linjer Når man leter etter velgerne fremfor å styre etter en overordnet politikk, har det blitt vanskelig å engasjere bakketroppene. De har ikke lenger noe å tro på – eller noe stort å strekke seg etter.
– Regjeringen har lagt til grunn en omfattende plattform for sine regjeringer de åtte siste årene?
– Ja, men med veldig fokus på enkeltsaker. Det Ap trenger er nye visjoner – og de må gi folket mer frihet. Sterri vil ha en frihetsvending.
– Høyresidens frihetsbegrep er råttent, og de må fravristes monopol på begrepet. Frihet er ikke mindre stat, men en optimal deling mellom stat, familie, sivilsamfunn og marked med mål om å gi den enkelte mest mulig frihet i sitt liv.
Han skisserer opp seks områder hvor de har feilet.
1. TRYGD.
– Arbeidslinjen partiet har styrt etter har flyttet makten i trygdesystemet vekk fra folk. Staten er blitt sterkere.
– Eksemplifiser?
– I dag får en som blir ledig vel 60 prosent av lønnen. Det er så lavt at mange havner i ei mølle, som gjør at de føres stadig lenger bort fra arbeidsmarkedet og hvor mange ender som uføre. Jeg tror vi kan stanse det ved eksempelvis å øke satsene til 70 prosent. Da vil de ledige få litt mer økonomisk ro til ikke bare å søke den første jobben, men den beste. Jeg tror slik sjenerøsitet vil lønne seg, i den forstand at færre havner på uføre-mølla.
– Et annet eksempel er at du ikke kan ha bil hvis du havner utenfor blir sosialklient. Du tvinges til å selge bilen. Slike ordninger tvinger deg i realiteten over på trygd.
2. HELSE.
– Jonas Gahr Støre har forsøkt å utforme en sosialdemokratisk helsepolitikk med en perfekt balanse mellom den enkeltes og samfunnets ansvar. Det har han ikke maktet. Vi har en altfor formyndersk røykepolitikk og en tannløs fedmepolitikk.
– Røykeloven har vært vellykket?
– Ja, men vi er nok kommet så langt at det trengs andre virkemidler for å få de tunge røykerne til å slutte. 0-visjon – at alle skal greie å slutte – er absurd og feil medisin. I dag er avgiften på en 20-pakning 50 kroner. Det er godt ment, men gir dobbel straff til de siste røykerne, som er avhengige.
– Og så går vi nå inn for forbud mot e-sigaretter, som vil kunne hjelpe mange til å slutte.
– Og så legger vi ikke like store, men for høye avgifter på snus. 0-visjonen er ødeleggende, fordi den står i veien for gode alternativer, sier han.
– Fedme derimot, gjøres det lite for å få i fokus. Her kan det gjøres enkle grep mot eksempelvis brus, hvor vi øker avgiftene på sukkerbrus og fjerner på sukkerfri.
3. BOLIG.
– I dag bidrar boligpolitikken til å blåse opp boligprisene, samtidig som man bruker 55 milliarder på å subsidiere norske boligeiere gjennom rentefradrag og lav ligningsverdi. Det er de rike som tjener mest på det, sier han.
I boken beskriver han det slik: «Resultatet er en omvendt Robin Hood-politikk hvor man tar fra de fattige og de som leier og gir til de rike og til de som eier».
– Jens Stoltenberg mener dette er den enkeltes ansvar, ikke samfunnets. Men jeg mener vi må tørre, ved at subsidiene vris, slik at de kommer de med lave inntekter og lave lån til gode. Slik kan vi hjelpe de unge inn på boligmarkedet. En progressiv eiendomsskatt kan finansiere gildet og hindre en potensiell boligboble i det norske boligmarkedet, sier han.
4. PENSJON.
Vi trenger et pensjonssystem som både er bærekraftig mellom generasjoner og rettferdig innad i hver generasjon. Dagens system, modellert av Jens Stoltenberg og Sigbjørn Johnsen, makter ingen av disse. De rike lever lenger og blir subsidiert av dem som lever kortere. En løsning er å la de med høye inntekter møte en høyere forventet pensjonsalder og dermed lavere pensjonsutbetalinger. Poenget med både boligbeskatningen og pensjonen, er at Ap har vært med på å gi mer til de rike. Nå må vi snu og sørge for mer omfordeling fra rik til fattig.
5. SKOLE.
I boken skriver han: Kampen for «fellesskolen» og «enhetsskolen» er et eksempel på handlingslammelsen».
– Fellesskolen er ikke en realitet, slik Trond Giske skal ha det til, sier han:
– Det er store etniske og sosiale forskjeller og snittet er middelmådig. 45 prosent på yrkesfag fullfører ikke. Elever og foreldre må få tilbake makten og få anledning til å velge skole. I dag må du gå i skolekretsen din. Det gjør at barn av rike samles og barn med foreldre med lav lønn samles på sine skoler.
– Hva vil du gjøre?
– La elevene velge, og la mer penger følge ressurssvake elever. Da kan skoler oppleve at det blir lønnsomt å satse på ressurssvake elever, fordi de får mer penger. Slik vil skillene utviskes. Derfor bør Ap gå inn for mer valgfrihet i skolen og flere private tilbyder. Statens rolle er å sikre at den enkelte har mulighet til å ta gode valg.
6. KROPP Han tar også opp et sjette tema – kropp – med fokus på prostitusjonspolitikken. – Hallikparagrafen gjør at sexarbeiderne får politiet etter seg, i stedet for hjelp. Vi bør behandle de slik LO gjør med sine medlemmer; de får støtte.
– Hvor definerer du deg i Ap?
– Jeg var til venstre tidligere, men det oppfattes nok som at jeg er på gli over til høyre, fordi jeg mener vi må åpne for mer frihet. Jeg mener vi må gi frihet, men ikke basert på Høyres, som i stor grad er basert på markedskreftene og som gir de rike mest.
UNDERSAK
– “Det skal vi ta med oss
– Min første tanke er at jeg er begeistret over at en ung mann i 20-årene setter seg ned og skriver om at han har tro på sosialdemokratiet. Han og andre unge foretar nå et ideologisk forsvar av felleskaps-løsninger, som er veldig bra, sier Jonas Gahr Støre.
– Han kommer med kraftig kritikk, blant annet for at dere har fulgt velgerne og saker i stedet for partiets ideologi?
– Det skal vi ta med oss, det blir mange saker og jeg er helt enig i at vi må evne å legge til grunn det vår politikk handler om, troen på felleskapet. Spennende.
– Jeg er både enig og uenig med ham i hovedpunktene han skriver om. Innenfor helse tar han opp en spennende debatt om avveining mellom individuelt ansvar og fellesansvar. Jeg tror vi skal evne både å bekjempe røyking og forebygge fedme. Andre enkeltpunkter får vi komme tilbake til.