Tyske erfaringer

En politikk basert på folks hverdagserfaringer er det som må til, skal Arbeiderpartiet og Stoltenberg unngå mindre enn åtte år i opposisjon.

Leserinnlegg i Dagbladet 24. september 2013 etter et besøk i Tyskland i i forbindelse med det tyske valget.

«Hvordan kunne Jens Stoltenberg tape makten i Norge? Han er jo så populær og Norge går så bra.» Spørsmålet kommer fra samtlige svensker, dansker og tyskere jeg møter i Berlin i forbindelse med det tyske valget. Jeg forteller dem Stoltenbergs egen analyse. Ting gikk bra, men regjeringsslitasjen gjorde at velgerne ønsket nye farger. Ikke noe annerledes, men noe nytt. Åtte år er tross alt lenge i moderne politikk. De nikker, men de godtar ikke svaret. For det er nettopp populære statsministere som gjør at borgerlige partier vinner gjenvalg på gjenvalg i våre naboland. I Danmark satt de borgerlige ved makten i ti år. Moderaternas Fredrik Reinfeldt sitter på det sjuende året i Sverige. I Tyskland kommer Angela Merkel og den såkalte «unionen» av de to kristendemokratiske partiene til å ta fatt på sin tredje regjeringsperiode etter valget på mandag, hvor de etter åtte år i regjering økte sin oppslutning med nesten åtte prosent. Om regjeringsslitasje skulle være en naturlig tyngdekraft er den opphevet her i Tyskland.

Trygg økonomisk styring. Om de borgerlige får det til i våre naboland, hvorfor maktet ikke populære Stoltenberg å stable på beina den tredje rødgrønne regjeringen i et land som går så bra at våre naboland ikke engang gidder å sammenlikne seg med oss? På besøk i Willy Brandt Haus, det tyske arbeiderpartiet SPDs hovedkvarter, forteller strategen Thorben Albrecht om hvorfor SPD sliter med å vinne valg: Angela Merkel er en mester i å gjøre politikken apolitisk. Hun tar ikke tak i et eneste politisk stridsspørsmål. Merkel inntar heller rollen som en apolitisk «president» som er i EU og ordner opp.

Borgerlig suksessformel. Til en viss grad likner dette på Arbeiderpartiets slagord: «trygg økonomisk styring». Men denne retorikken fungerer ikke for partiene på venstresiden. Det er en borgerlig suksessformel. I Norge vant Erna Solberg og Høyre ved å velge den samme strategien som Merkel, Reinfeldt og tidligere Fogh Rasmussen i Danmark valgte fra sin posisjon i regjering: Ingen retoriske høyreavvik. Når politikken foregår på makronivå vinner de borgerlige. Bærekraft og fornuftig kuttpolitikk, er ikke noe for sosialdemokratene å mobilisere på.

Politikk for vanlige folk. SPDs leder Sigmar Gabriel setter fingeren på det i et intervju. «Sosialdemokrater må basere sin politikk på folks livserfaringer. Hver gang sosialdemokratiet har utviklet en politikk basert på folks hverdagsliv har de hatt suksess. Når de har laget politikk ovenfra, har skipet kjørt på grunn.» Er det noen som husker Stoltenbergs første regjering? Tyskernes paradoksale syn på sin egen og landets økonomi, støtter opp om Gabriels analyse. 2/3 av tyske velgere mener tysk økonomi går godt, men 2/3 mener også at de selv ikke tjener på det. Når SPD snakker om tysk økonomi, framfor om den enkeltes økonomi, spiller de rett inn i hendene på Merkel.

Tyske erfaringer. Skal Arbeiderpartiet og Stoltenberg unngå mindre enn åtte år i opposisjon, er det nødt til å lære av de tyske erfaringer. Handlingsregelen og pensjonsreformen er fornuftig politikk, men det er ikke noe som vil sikre makten i 2017. En politikk basert på folks hverdagserfaringer er det som må til. Sigmar Gabriel har et forslag til et ny visjon: «Gi makta til folket». Bruk politikken til å styrke den enkelte i sin livssituasjon. En politikk som kombinerer støtten til gode skoler og et solid sikkerhetsnett, og en liberal verdipolitikk som lar folk få bestemme over egne liv, vil være en suksessformel for et moderne Arbeiderparti. Når folket får makta vinner Arbeiderpartiet.