Tynn sexkjøpsevaluering

Debatten om sexkjøpsloven er på ingen måte over med evalueringen vi nå har fått.

Anmeldelse i Dagbladet 19. august 2014 av sexkjøpsevalueringen foretatt av VIsta Analayse.

«Denne evalueringen bør sette punktum for debatten om opphevelse av sexkjøpsloven.» Ordene tilhører SV-leder Audun Lysbakken. Kjell Ingholf Ropstad fra Krf mener det ikke gjenstår noen argumenter for å fjerne loven.

Den drøye 190 siders lange evalueringen av sexkjøpsloven, en lov de rødgrønne innførte i 2009 og som den sittende regjeringen gikk til valg på å fjerne, var klar i sin oppsummering: Loven var vellykket. Antallet sexselgere og – kjøpere er redusert, færre er offer for menneskehandel og de prostituerte har det ikke verre enn før.

Ikke grundig forskning

Vista Analyse, som har stått bak evalueringen, har ikke gjort noen dårlig jobb omstendighetene tatt i betraktning. Den gir god innsikt i hvordan politiet og sexarbeiderne forstår situasjonen og hvordan politiet arbeider.

Tiden, midlene og mandatet de har hatt til rådighet har imidlertid vært begrenset. Det har preget resultatet, som på ingen måte er et grundig forskningsarbeid.

Hovedmålet med evalueringen skulle være å belyse virkningen av forbudet for sexarbeidernes livssituasjon, samt for utviklingen av prostitusjonsmarkedet. I tillegg skulle den belyse markedets omfang, samt tiltak for å hjelpe personer ut av prostitusjon.

For å svare på disse spørsmålene har Vista Analyse foretatt enn gjennomgang av forskningslitteraturen, snakket med informanter fra både politi, påtalemyndigheter, tiltaksapparatet og sexarbeiderne selv. De har også sett på dommer og mer eller mindre systematiske observasjoner av markedet.

Mindre marked

Den mest gjennomførte og troverdige delen av rapporten er gjennomgangen av markedet. Forfatterne anerkjenner at det er vanskelig å fastslå hvor stort markedet er, men det gjøres et relativt grundig kartleggingsarbeid.

De argumenterer overbevisende for at sexkjøpsloven, sammen med økt bruk av hallikparagrafen og lov om menneskehandel, har bidratt til at markedet er blitt mindre, og at det skyldes at både antall sexarbeidere og sexkjøpere har gått ned.

Nedgangen i utemarkedet har vært spesielt tydelig. Det anslås at utemarkedet er redusert med mellom 40 og 60 prosent. Innemarkedet er redusert med omtrent 22 prosent.

Det er imidlertid flere sentrale feilkilder. Evalueringen har ikke foretatt egne kartlegginger av markedet, og må stole på kilder av varierende kvalitet. Sexarbeiderne opererer også i større grad enn før med faste kunder, noe forfatterne anerkjenner.

Det gjør det vanskelig å gi gode overslag. Å bruke så konkrete anslag som 22 prosent gir derfor en troverdighet den tilgjengelige dataen ikke kan understøtte.

Det kan også stilles spørsmål ved bruken av 2008 som referanseår. Til tross for at dette var det siste året før sexkjøpsloven kom på plass var det også et historisk toppunkt i prostitusjonsmarkedet. Sammenlikner man markedssituasjonen i dag med den i 2005 og 2006, er det vanskelig å se en endring.

Sexarbeidernes livssituasjon

Det som i mandatet var satt til å være evalueringens hovedformål, sexarbeidernes livssituasjon, er lagt mindre vekt på i rapporten. Dette ser ut til å være være et resultat av en bevisst bortprioritering til fordel for analysen av markedssituasjonen.

Denne delen lider stort av at det ikke har vært tid eller penger til å foreta en systematisk spørreundersøkelse av sexarbeiderne. Utvalget av informanter virker også til dels vilkårlig og, som det står på side 83 i rapporten, «de færreste av [informantene] har erfaring fra før loven ble innført». Det gjør det vanskelig å snakke om virkninger av loven.

Det kommer likevel klart fram av rapporten at sexarbeiderne har det vanskeligere nå enn før, selv om det ikke er funnet plass til denne innsikten i oppsummeringen.

Sexarbeiderne har mistet forhandlingsmakt, de må ta beslutninger om kunder mye raskere enn før, noe som øker risikoen for dårlige avgjørelser, og de mest lovlydige og best betalende kundene har forlatt markedet.

Vold og utrygghet

Det er også klart at sexarbeiderne «opplever en større utrygghet». Det er imidlertid vanskeligere å avdekke om det forekommer mer fysisk vold.

Vurderingen av voldsomfanget er imidlertid spekket med feilkilder. Det er heller ikke alltid klart hvorfor forfatterne tolker tallene som de gjør. For eksempel viser Pro Senteret til en økning i volden, men denne blir tilbakevist «ettersom flere faktorer har påvirket markedet samtidig» noe som gjør det «vanskelig å tilskrive loven en slik virkning». Med tanke på at loven får all ære for nedgangen i markedet virker dette som en merkelig tolkning.

Den største svakheten ved evalueringen er likevel at det ikke er gjort et ordentlig forsøk på å evaluere de ulike hjelpetiltakene. Tiltakssiden er viet under to sider helt til slutt i evalueringen.

Inget punktum for debatten

Lysbakken og Ropstads påstand om at evalueringen legger debatten om sexkjøpsloven død må ha vært før de leste evalueringen. Det er flere grunner til det.

Et sentralt argument i debatten har vært om sexarbeiderne får det verre eller dårligere. Det gir ikke rapporten et entydig svar på. Den viser at situasjonen for de som selger sex etter sexkjøpsloven er blitt verre, og at deler av skylden kan tilskrives loven.

Blant de som ikke lenger selger sex i Norge er det et åpent spørsmål om de har fått det bedre eller verre. Dette har ikke evalueringen sett på. Rapporten går langt i å antyde at de aller fleste som ikke lenger selger sex i Norge nå selger sex i andre land. Motstanderne av loven vil spørre om det virkelig er en seier for lovgivning at sexsalget har flyttet seg over landegrensen.

Det er også langt fra klart om nordmenns holdninger til sexkjøp har endret seg. Trondheimspolitiet hevder riktig nok at «ofte er reaksjonen hos den enkelte sexkjøper at han uttrykker lettelse over å bli tatt» (sic!). Forfatterne mener å kunne slutte fra nedgangen i «stilige lunsjkunder» til at disse kundene har endret holdninger.

Det er imidlertid en drøy påstand. En like, om ikke mer, sannsynlig forklaring er at de ikke vil risikere å bli tatt.

Evalueringen vil garantert bli brukt for mer enn den er verdt framover. Det er imidlertid få debatter den i realiteten skrinlegger.