Essay i Dagbladet 8. april 2015. I filosofen Peter Singers siste bok The Most Good You Can Do tar han til orde for at vi må gjøre mye mer enn vi gjør i dag for å redusere fattigdom og lidelse. I essayet skriver jeg om filosofien i boka, de praktiske implikasjoner og bevegelsen effektiv altruisme, som begynner å få fotfeste også i Norge.
Lever du et moralsk liv?
Hvis du arbeider hardt, betaler skatten din med glede, gjør ditt beste for familie og venner og ikke kan huske sist gang du (med vilje) skadet andre, er det tilstrekkelig for å svare ja? Hvis du tror det, sammenlikn deg med disse:
I 2011 ble Matt Wage tilbudt stilling som doktorgradsstipendiat ved Universitet i Oxford, men takket nei til fordel for en jobb på Wall Street. Han hadde regnet ut at han ville gjøre mye mer godt i verden ved å tjene masse penger og donere bort halvparten enn med en jobb ved Oxford. I løpet av sine første år i arbeid har han reddet over 100 menneskeliv.
Julia Wise er sosialarbeider og tjener betydelig mindre enn Wage. Likevel har hun og mannen Jeff donert minst en tredjedel av inntekten siden 2008. Julia har siden hun var liten heller spurt seg hva hun bør beholde framfor hva hun bør gi. Det betyr ikke at ekteparet gir opp alle livets gleder. De har fått en datter og de setter av pengene de skal donere, slik at de med god samvittighet kan bruke det som er igjen på ting som gleder dem.
Effektiv altruisme:
Wise og Wage er begge «effektive altruister». Effektiv altruisme er en bevegelse som er i ferd med å spre seg, med utgangspunkt i universiteter og IT- og finansverden. Målet er ikke bare å følge kardemommeloven, men å gjøre mest mulig godt, mest mulig effektivt. De lar seg styre av empati og det forskningen viser er mest effektivt for å redusere fattigdom og lidelse.
NTNU-studenten Jørgen Ljønes er en av noen titalls norske effektive altruister. I dag gir Jørgen bort 10 prosent av inntekten, men han har planer om å gi mye mer når han får en godt betalt jobb. Sammen med noen medstudenter har han opprettet studentorganisasjonen Effektiv Altruisme NTNU. Nå er den også i ferd med å få en søsterorganisasjon ved Universitetet i Oslo.
Det er galt å ikke hjelpe:
I boka The Most Good You Can Do, som kom ut denne måneden,gir Peter Singer, en av våre fremste og mest innflytelsesrike nålevende filosofer, sin helhjerta støtte til bevegelsen. Hans budskap er at for å gjøre så mye godt vi kan, så er vi nødt til å bli effektive altruister.
Det moralske grunnlaget er enkelt. Hvis det er i din makt å forhindre lidelse, uten å påføre deg selv en lidelse i nærheten av den du forhindrer, er det galt å ikke gjøre det. Slik du uten å nøle ville ofret dine dyre klær for å redde et barn som holder på å drukne i dammen, bør du være villig til å ofre noen restaurantbesøk og ferieturer for å forhindre at andre dør av fattigdom.
Det å gi virker:
Nå melder kanskje innsigelsene seg. Du kan med relativt stor sikkerhet redde ei jente som holder på å drukne. Bistand er derimot ofte svært ineffektivt, og noen ganger bidrar det bare til å øke korrupsjon og vanstyre, snarere enn å redusere fattigdom.
Slike argumenter for å ikke donere penger er imidlertid ubrukelige etter at GiveWell ble opprettet av en gjeng effektive altruister i 2009. GiveWell er en såkalt meta-veldedighetsorganisasjon som evaluerer hvor effektive ulike bistandsorganisasjoner er. Metoden er randomiserte, kontrollerte eksperimenter, forskningens gullstandard. Slik gir de troverdig informasjon om hvor pengene dine har størst virkning.
GiveWell anbefaler bare tre bistandstiltak som er de beviselig mest effektive i å redusere fattigdom. To av dem kurerer «parasittiske orm-infeksjoner», som holder barn tilbake fra skolen. Den siste gir penger direkte til de fattige.
Gi mest effektivt:
Om målet er å gjøre mest mulig godt, hjelper det nemlig ikke å ha hjerte på rett plass og gi til veldedige organisasjoner fordi det føles riktig. Siden du ikke kan bruke den samme krona to ganger, burde du bruke pengene slik at de reduserer mest mulig lidelse.
Bare ta følgende scenario: Vi vet at om flere jenter får gå på skole i utviklingsland vil det fremme velstand. Men hvordan oppnå det? Kanskje vi bør gi jentene penger som insentiv til å komme på skolen. Tanken er god, men det ville være å frarøve et stort antall jenter skolegang. Selv om det virker er det 200 ganger mer effektivt å gi foreldre informasjon om at skolegang gir barna høyere lønn i framtida. 100 dollar brukt på informasjon til foreldrene, gir jentene i snitt enorme 20,7 flere år på skolen.
Gjør størst mulig forskjell:
For effektive altruister er det viktig at bidraget deres gjør størst mulig forskjell. De velger derfor ofte, som Matt Wage, å ta en jobb som betaler mye og gi bort desto mer. Det doneres aldri nok penger til tiltak som virker. Det er derimot ingen mangel på folk som vil jobbe i bistandsbransjen.
Det er ikke noe logisk stoppested for hvor mye du bør gi, annet enn der det å gi til den mest trengende mottaker øker din lidelse mer enn du reduserer deres. Ingen har sagt at det er enkelt å leve moralsk.
Gi noen få prosent:
Men å gjøre mer er likevel bedre enn å gjøre mindre. Til og med studenter og småbarnsforeldre i Norge vil makte å gi noen prosent av inntekten, og hver krone som gis har virkning. En student som deler 10 prosent av deltidslønnen sin kan finansiere at flere hundre barn får medisiner mot parasitter i løpet av året. Å gi kan svi. Men lykkeforskningen viser at det å gi gjør deg lykkeligere.
En annen fordel med effektiv altruisme er at du blir oppfordret til å vise at du gir. Bare slik kan man skape en giverkultur, hvor det å gi blir en naturlig del av det å være et anstendig og fornuftig menneske. En positiv bivirkning er at du får positive tilbakemeldinger fra dine omgivelser.
Bli vegetarianer:
I dag er ikke jeg i nærheten av å leve et moralsk liv. Det har jeg imidlertid tenkt å gjøre noe med. I løpet av året skal jeg sette av en viss prosent av inntekten for å gi til verdens mest effektive veldedighetsorganisasjoner.
Jeg har allerede foretatt et effektivt og relativt kostnadsfritt livsstilskifte, etter råd fra Peter Singer. Ved å bli vegetarianer slår jeg tre fluer i en smekk. Selv om du ikke skulle vekte dyrs lidelse mer enn 1/10 av menneskers, er det likevel et av de mest effektive tiltakene for å redusere lidelse. Å spise mindre kjøtt er i tillegg noe av det beste jeg som individ kan gjøre for å redusere CO2-utslipp, hvilket reduserer de fæle konsekvensene av global oppvarming. For det tredje svekker det sannsynligheten for at en pandemi vil utvikle seg.
Jeg skal bli en effektiv altruist. Vil du bli med?
Aksel Braanen Sterri 
Strålende. Men å bli vegetarianer ville påført meg masse lidelse, siden jeg liker kjøtt. Er det i hele tatt meningsfullt å måle dyrs lidelse opp mot menneskers lidelse?. Å vekte dyr i en prosentandel av mennesker er vel temmelig moralsk innviklet. Argumentene for å bli veggis er vel matproduksjon og klima.
Mistenker at effektiv alturisme kan misbrukes. Er det ikke nøyaktig dette argumentet Frp bruker når de mener at det er dumt å la flyktninger komme til Norge når vi kunne brukt de midlene på å hjelpe folk der de er.
Et alternativ til å bli vegetarianer kan være å halvere kjøttmengden man spiser pr.uke. Det er mange veier til målet for gryende altruister.
Var ikke noe av poenget med denne effektive alturismen at alturisten selv skulle slippe lidelse-. Å slutte med kjøtt vil påføre meg masse og stress, savn. Å gi 500 -1000 kroner i måneden til skolegang for jenter påfører meg null lidelse og vil antagelig gjøre mye mer godt. Vegetariansme virker mest effektivt for de som synes det høres bra ut i utgangspunktet.
Det du må vurdere er om den “marginale nytten” du får ved å spise dyr framfor å spise en vegetarrett er så stor at det kan rettferdiggjøre den lidelsen du påfører dyr. Det er selvfølgelig vanskelig å vurdere hvordan dyr har det siden vi ikke kan spørre dem. Men det er likevel ukontroversielt at mange dyr føler både smerte og nytelse, og at smerte er ubehagelig for dem, som det er for oss. For min del er regnestykket ganske enkelt. Nytten jeg får av å spise kjøtt er ikke stor nok til å rettferdiggjøre lidelsen jeg påfører dyra.
Når det er sagt, er det ikke klart at vegetarianisme alltid vil være det moralsk riktige å gjøre. Hvis vi holder CO2-utslippene ved dyrehold utenfor regnestykket, er det klart at godt dyrehold som gjør at dyra lever helt fine liv, er en fin ting. Hvis man da med sin kjøttspising er med på å holde liv i dyr som ellers ikke ville eksistert, så har man kanskje til og med en moralsk forpliktelse for å gjøre det?
Til Frp, så har du rett i at det kan misbrukes. Men bare hvis vi lar oss lure av en tankefeil. Hvis Frp sier at vi heller bør hjelmpe dem der de er fordi det er den mest effektive bruken av pengene våre, så aksepterer jeg kun det hvis pengesummen ligger på bordet og er klar for å overføres til flyktningeneleirene, eller annet sted hvor de gjør enda større nytte. Det Frp egentlig ber oss om i flyktninge- og bistandsspørsmålet er å gjøre ingenting fordi noe annet er bedre. Det er ikke effektiv altruisme. Det er rett og slett juks.
Så lenge man kan tjene penger på produksjon av animalske produkter vil individene i produksjonen nedprioriteres til fordel for det økonomiske. Du skriver “(…) er det klart at godt dyrehold som gjør at dyra lever helt fine liv, er en fin ting.” Slik er ikke realiteten for individene i produksjonen, og i alle fall ikke hvis man skal drive produksjon med økt vekst i framtiden.
Man har ingen “plikt” til å holde menneskeskapte arter i live som ikke bidrar til noen ting i økosystemet. Og når lidelsen i produksjonen er så stor er det ingen grunn til å holde disse artene i livet for deres egen del – de lider.
Å være melkeku innebærer insemnering(voldtekt hvis det ble gjort mot et medlem av arten menneske), å stå inne +/- 10 måneder i året, å føde en gang i året, å bli fratatt barnet ditt og å bli drept når du produserer for lite, ville du levd et slikt meningsløst liv framfor å ikke leve? Dyrene i produksjonen lever ikke for sin egen del, de lever for vår.
Beklager, Aksel!
Også denne gangen litt for fort i svingene.
Tviler ikke på dine gode forsetter, men tanker må tenkes ut, før du offentliggjør dem.
Å ville hjelpe i nærområdet er ikke juks. Å nekte å bøye seg for at andre partier vil hjelpe færrest mulig for pengene, er ikke juks. Heller ikke når det å hjelpe færrest mulig har mange problemstillinger for de få som blir «hjulpet».
Hva var best for nordmenn som flyktet til Sverige under krigen? Å få hjelp der og være en del av en strategi for å gjenreise landet, eller at all nødhjelpen ble brukt på et fåtall som ble sendt til India? (10 000 VS 250 000)
Skulle Marshall-hjelpen blir brukt til å hente et lite antall europeere til USA og latt resten seile sin egen sjø?
Det som er juks, er å nekte å bruke pengene i nærområdet av hensyn til egne markerings-behov med tanke på politisk oppslutning eller opprettholdelse av en vi-er-snillere-enn-dere-fasade, og nekte å ta innover seg at 240 000 nødlidende må betale prisen for den fasaden/livsløgnen.
Du er begeistret for Effektiv Altrusime, som har en grunnleggende ide om at det er bedre å hjelpe 500 personer (utfattige) enn 1 (velstående land), når det koster akkurat det samme. Er det fusk å fremme en slik tanke, fordi myndigheter i utviklede land foreløpig ikke klarer å ta den til seg?
Eller er den god fordi den ikke kom fra Frp?
For ordens skyld, jeg er ikke medlem av noe parti og stemmer ikke.
Åja… FrP bruker argumentet, ergo kan argumentet misbrukes. Du trenger ikke engang begrunne at det er et misbruk, siden det er FrP.
Dannet dette mening for deg når du skrev det???
Utrolig god kronikk, Aksel, og jeg er veldig inspirert av de altruistiske og fornuftige valgene du har tatt!
For de som ønsker å lese mer om Effektiv Altruisme sin bevegelse her i Norge: http://effektivaltruisme.no/omea/
Takk for det, Eirik. Men jeg tror nok jeg er mer inspirert av dere enn dere av meg. 🙂
Interessante greier, men her har jeg en utfordring.
Jeg mistenker nemlig at dere ønsker å gjøre godt, for å føle dere gode.
Greit, men: Hva med å gjøre gode saker som får dere til å føle dere ikke-gode?
Som eksempelvis: Støtte pedofile med å oppnå sosial akseptanse, som kan tenkes å redusere sjangsen for at de av dem som er mentalt ustabile, går bananas og hopper på limpinnen av at “alle pedoer er jo seff før eller siden overgripere”.
Hva om det hadde reduserte overgrep?
Fint innlegg, Aksel. Jeg er en av de som har blitt inspirert til å gi litt mer etter å ha lært om effektiv altruisme, selv om jeg fortsatt kan gi mye mer.
Spørsmålet jeg stiller meg er om jeg er moralsk forpliktet til å forvalte penger satt av til bistand slik at de vokser mest mulig foran å gi med en gang. Om jeg investerer i eksempelvis aksjefond og eiendom, som historisk sett øker mer enn inflasjonen, vil jeg sannsynligvis kunne gi mye mer og dermed hjelpe flere om 50 år enn om jeg ga fortløpende. Er dette et tema effektive altruister har tatt stilling til?