Et frihetens folkeparti

Skal Arbeiderpartiet fortsatt vinne folkets hjerter, må friheten være ledestjernen.

Essay i Klassekampen 29. april 2014 om boka Tilbake til politikken, også publisert hos Manifest tidsskrift 6. mai 2014.

Valgresultatet i 2013 var klart. 30,4 prosent. Arbeiderpartiet hadde mistet regjeringsmakten og 9 av sine 64 mandater på Stortinget. Partiet hadde gjort sitt dårligste valg siden katastrofevalget i 2001. En stor andel av partiets sympatisører ble sittende hjemme ved valget, og man greide ikke å demme opp for Høyre som gikk opp med ti prosentpoeng siden forrige valg.

Jens Stoltenberg la skylden på regjeringsslitasje. Men i Tyskland, bare noen uker senere, vant Angela Merkel sin tredje seier og det med klar margin. En mer sannsynlig forklaring på Arbeiderpartiets valgnederlag er at de store velgermasser ikke lot seg bevege av sosialdemokratenes lovnader. Det er kanskje ikke så rart?

Continue reading “Et frihetens folkeparti” →

Det psykologiske blikket

Samfunnet trenger det psykologiske blikket. Men da må psykologene ta av seg profesjonsbrillene i samfunnsdebatten.

Essay i Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 50, nummer 12, 2013, side 1208-1225.

Hva kan de humanistiske fagene lære av naturvitenskapen? spurte psykologen Steven Pinker i tidsskriftet New Republic på slutten av sommeren. Det han egentlig mente, er at det er på tide at humaniora lærer av psykologien. Det er et argument jeg må innrømme at jeg har mye sympati for. Spørsmålet bør likevel gjøres bredere: Hva kan vi som samfunn lære av psykologien?

Continue reading “Det psykologiske blikket” →

Legitim omskjæring

Staten bør ikke brukes til å gjøre avvikende levesett enda vanskeligere enn de allerede er.

Essay i Dagbladet 14. oktober 2013 om omskjæring av guttebarn.

Debatten er atter blusset opp igjen om noen på religiøst grunnlag skal kunne kutte i sine nyfødte guttebarns peniser. Et irreversibelt inngrep, som av åpenbare grunner ikke utføres med barnas samtykke. Jeg tror de fleste kan være enig i at du trenger en svær god grunn for å tillate en slik praksis. Er religion en god nok grunn? Spør du meg personlig, er svaret nei. Jeg mener bud fra «Oven» er en dårlig grunn til å gjøre noe som helst. Spør du meg i kraft av å være en borger som gjennom valg og offentlig debatt er med på å bestemme vårt lands lover og regler, heller jeg likevel mot å si at grunnen er god nok. Skadene er ikke alvorlige, og religiøs overbevisning er en god nok grunn til at vi fortsatt bør tillate omskjæring av gutter.

Continue reading “Legitim omskjæring” →

Velferdsstaten og sirenenes sang

I forsøket på å reformere velferdsstaten må vi ikke undergrave grunnmuren som den norske velferdsmodellen hviler på.

Essay på Minervanett 10. februar 2012. En kortere versjon ble publisert i kronikkform hos Dagbladet 14. februar 2012.

Med utsikter til en utgiftsdrivende eldrebølge settes det rettmessig spørsmålstegn ved velferdsstatens bærekraft. Demografisk utvikling vil kreve endringer, men tilsynelatende gode forslag om smartere og billigere velferdsordninger kan virke mot sin hensikt.

Continue reading “Velferdsstaten og sirenenes sang” →

En fredspris verdt å gå i tog for

Utdelingen av fredsprisen til EU seiler opp som et kontroversielt tema. Men en nærmere titt på Nobels testament og EUs prestasjoner gjør fredsprisen til et godt valg – en pris det er verdt å gå i fakkeltog for.

Blogginnlegg på progressiv.no 2. desember 2012.

Hvordan kan du og Progressiv, som definerer dere på venstresiden, støtte opp om fredsprisen til EU? Det er det mange som har spurt om de siste dagene etter at det ble kjent at Progressiv både er medarrangør av et frokostseminar om fredsprisen på dagen for tildelingen og fakkeltoget senere på kvelden.

Continue reading “En fredspris verdt å gå i tog for” →

Hva fortjener du?

Hva fortjener du og hva er den rettferdige fordelingen av goder? Kan juristene hjelpe oss med å besvare disse grunnleggende spørsmål?

Dette innlegget ble først publisert i det siste nummeret (1/2012) av fakultetsavisa på SV-fakultetet (Universitetet i Oslo), Samfunnsviter’n.

Woody Allen skal angivelig ha sagt at han takket den gud han ikke trodde på for at han var født i et samfunn som verdsatte hans evner. Hans vittighet og evne til å lage populære filmer har i dag tjent ham milloner, gitt ham status og muligheten til å slippe unna med å gifte seg med adoptivdatteren sin. I en annen tid hvor et effektivt spydkast kunne stå mellom liv og død, er det ikke så sikkert at Allen hadde inntatt rollen som høvding.

Continue reading “Hva fortjener du?” →

Den ulykkelige venstresida og de brennevinsdrikkende Frp-erne

STATISTIKK: Her avsløres de tingene du trodde og ikke trodde om de norske velgerne.

Essay på trykk i Dagbladet 28. juli 2012.

Vi vet relativt mye om de politiske partiene. Alle vet at Høyre er for skattelette og mer private løsninger, mens SV er for økonomisk omfordeling og miljø. Men hvor mye vet vi egentlig om velgerne?

Stereotypene eksisterer der ute. Den typiske Frp-eren er en misfornøyd arbeider som ser innvandrere som en trussel mot samfunnet. SV-eren er en middelklassekvinne med liberale sympatier, jobb i offentlig sektor og bosatt på multikulturelle Grünerløkka i Oslo.

Faktum er at vi faktisk sitter på en del kunnskap om hvem velgerne er, deres vaner og hva de bryr seg om. Norsk Monitor, ledet av professor i statsvitenskap Ottar Hellevik, har spurt den norske befolkningen om alt mulig rart siden 1985 og fram til i dag.

Continue reading “Den ulykkelige venstresida og de brennevinsdrikkende Frp-erne” →

Sommerferieeffekten

Tidsskriftartikkel i Nytt Norsk Tidsskrift 2/2011, skrevet sammen med Magnus Rasmussen. En kortere versjon ble publisert som kronikk i Aftenposten 9. juni 2011.

Den norske skolen feiler i sine oppgaver, og vi leter etter løsninger på feil steder. Problemet med norsk skole kan rett og slett være at barna tilbringer for lite tid der. Den lange sommerferien reduserer barnas ferdigheter og er sannsynligvis roten til ulikhetene i norsk skole. Det er på tide å halvere den.

Continue reading “Sommerferieeffekten” →