Den ulykkelige venstresida og de brennevinsdrikkende Frp-erne

STATISTIKK: Her avsløres de tingene du trodde og ikke trodde om de norske velgerne.

Essay på trykk i Dagbladet 28. juli 2012.

Vi vet relativt mye om de politiske partiene. Alle vet at Høyre er for skattelette og mer private løsninger, mens SV er for økonomisk omfordeling og miljø. Men hvor mye vet vi egentlig om velgerne?

Stereotypene eksisterer der ute. Den typiske Frp-eren er en misfornøyd arbeider som ser innvandrere som en trussel mot samfunnet. SV-eren er en middelklassekvinne med liberale sympatier, jobb i offentlig sektor og bosatt på multikulturelle Grünerløkka i Oslo.

Faktum er at vi faktisk sitter på en del kunnskap om hvem velgerne er, deres vaner og hva de bryr seg om. Norsk Monitor, ledet av professor i statsvitenskap Ottar Hellevik, har spurt den norske befolkningen om alt mulig rart siden 1985 og fram til i dag.

Det er på tide at vi bruker denne informasjonen til å forstå velgerne på godt og vondt. For mye tid vies seriøs politikk. Dette er derfor et forsøk på å fokusere på mer interessante aspekter ved norske velgere. Jeg må advare mot sterke generaliseringer, mot spekulative slutninger og tvilsomme operasjonaliseringer. Slikt må noen ganger til.

Skal vi være ærlige, er vi kanskje mest interessert i hvilke partier som har de peneste velgerne. Norsk Monitor gir oss dessverre ikke svaret på det, men antar vi en viss overlapp mellom eget selvbilde og kroppens tilstand, får vi svar.

Det er Rødt- og Venstre-velgerne som er mest fornøyd med kroppen sin. Rundt to tredjedeler av disse er meget eller ganske fornøyd med egen kropp. Dette står i sterk kontrast til de mindre kroppsfornøyde velgerne til Frp og Arbeiderpartiet. Blant disse er bare litt over halvparten fornøyde.

Det er grunn til å tro at forklaringen ligger i velgernes treningsvaner. Rødt-velgerne er nemlig noen treningsfriker. Én av sju Rødt-velgere trener mellom fem og seks ganger i uka. Dette kan se ut til å være et venstreside-fenomen. Bare én av ti SV-velgere trener sjeldnere enn én gang annenhver uke. Til sammenlikning gjelder dette en dobbelt så stor andel av Frp’s velgere. Det er lite som tyder på at man blir fornøyd med kroppen sin av en slik treningsfrekvens.

Den hyppige treningsfrekvensen og det positive selvbildet til venstresida ser likevel ikke ut til å ha innvirkning på hvor lykkelige de er. Bare én av fem som stemmer Rødt, AP og SV svarer at de er meget lykkelige, mens nær en tredjedel av KrF- og Venstrevelgerne gjør det samme. Det er Rødt-velgerne som definitivt er de mest ulykkelige. Hele én av fem svarer at de ikke er spesielt lykkelige. Det er fire ganger så stor andel som blant Krf-velgerne.

En forklaring som blant annet Dagens Næringslivs Kjetil Wiedswang har lansert, er at folk på venstresiden er mer opptatt av de triste forhold rundt seg. En annen forklaring kan være at du ikke blir særlig lykkelig av å lese bøker. I det minste er det en sammenheng mellom bøker lest og ulykkelige velgere. Rødt og SV-velgere er nemlig noen skikkelige lesehester. Hele én av tre leser mer enn 21 bøker i året. Frp lever opp til stereotypen og er klart det minst lesevennlige partiet. Hele en femtedel av velgerne leser ikke bøker i det hele tatt.

Likevel ligger nok forklaringen heller i avislesningen. 40 prosent av SV-erne leser tre eller flere aviser daglig og Rødt følger hakk i hæl. Åtte av ti Frp-ere leser derimot bare to eller færre aviser. Det er et velkjent faktum at avisene bare rapporterer om verdens elendighet. En må derfor kunne anta at jo færre aviser en leser, jo lykkeligere er man.

Et annet svært viktig tema for disse undersøkelsene er selvfølgelig velgernes drikkevaner. En viktig del av norsk kultur er alkoholen. Striden om alkoholen var som kjent en viktig del av motkulturens kamp mot sentrum, og to av totalt fem folkeavstemninger i Norge har handlet om dette stridstema. Alkoholen har ikke bare vært gjenstand for sterke politiske kamper, den kan si mye om din sosiale status, og altså hvilket parti du stemmer på.

Når det kommer til øl finner du de største drankerne helt ute på den venstre fløy. Nesten fire av ti Rødt-velgere drikker øl én eller flere ganger i uka. Også Venstre og SV er over gjennomsnittet glad i denne leskedrikken. Myten om den øldrikkende Frp-eren må derimot knuses. Sammen med Senterpartiet, er Frp det partiet med størst andel ikke-drikkere, selvfølgelig sett bort ifra KrF, hvor tre av fire velgere skyr øl.

Kanskje mer i tråd med forventningene er Fremskrittsparti-velgerne heller ikke blant stordrikkerne av champagne og musserende. Ikke overraskende er det en størst andel Venstre- og Høyrevelgere som drikker dette månedlig. Det er tre ganger så stor champagne-hyppighet blant Venstrevelgerne sammenliknet med befolkningen som helhet. Mer overraskende er det kanskje at SV og Rødt følger hakk i hæl. En tredjedel av sosialistene drikker disse edle dråper mellom tre og elleve ganger i året.

Når det kommer til brennevin derimot, innfrir Frp-velgerne endelig stereotypen og greier endelig å konkurrere med Rødt-velgerne i konsum. Mens sju prosent drikker brennevin én til to ganger i uka, er det ytterligere en fjerdedel som drikker det månedlig. Brennevinet ser ut til å virke lokkende på begge ekstremer av den politiske fløy.

Kanskje noe overraskende ser det ikke ut til å være en sammenheng mellom overdrevent alkoholinntak og overtro. Halvparten av den norske befolkningen tror eller er usikre på om noen kan se inn i framtida. I tråd med forventningene så er det de edruelige Krf-velgere som er mest åpne for muligheten; bare fire av ti sier nei, tett fulgt av Senterparti-velgerne.

Rødt-velgerne er på den annen side de mest kategorisk avvisende til denne overnaturlige egenskapen; to tredjedeler av Rødts velgere tror ikke på slike evner. Tenker en seg litt om er kanskje dette noe paradoksalt. Er det virkelig bare en tredjedel av Rødts velgere som har tiltro til Marx’ spådomsevner om kapitalismens uunngåelige undergang og kommunismens komme?

Rødt-velgerne er likevel konsistente i sin overbevisning. Sju av ti Rødt-velgere har ikke tro på astrologi. Her blir de likevel slått av Krf-velgerne, hvor hele åtte av ti mener det er tøv – om kanskje med ulike begrunnelser. Kristendommen har aldri satt pris på konkurrenter.

Denne kunnskapen kan brukes til å danne nye allianser. De treningsnarkomane miljøentusiastene i SV deler champagnepreferanser med Venstre og Venstre deler selvbilde med de dypt ulykkelige og alkoholglade Rødt-velgerne. Om astrologi blir en viktig sak kan de lykkelige ignoranter i KrF muligens bli med, om alkoholsaken forblir dysset ned.

Når kropp, trening, lykke, alkohol og overtro er dekket, er det ikke mye som gjenstår å forstå om de norske velgerne. God sommer!