New Public Management-inspirerte reformer har gitt forskere sterkere incentiver til å publisere flere artikler. Leder det dem til større innsats eller mer middelmådighet?
Essay publisert i tidsskriftet Minervas papirutgave og på nett 14. oktober 2021.
Stadig flere forskere, gjerne i midlertidige stillinger, jakter knappe forskningsmidler og faste stillinger i et stadig mer kompetitivt arbeidsmarked. Alle forskere vet at om du ikke publiserer, kan du glemme en karriere: Det er «publish» eller «perish». Derfor publiserer forskere flere artikler enn før. Men publiseringspresset sies også å føre til forskningsjuks, sløve forskningspraksiser, og jag etter lavthengende frukt, fremfor banebrytende forskning.
Har vi havnet i uføre som et resultat av en kategorifeil: å anvende New Public Management, et styringssystem utviklet for private, strømlinjeformede bedrifter, på det kreative og uforutsigbare akademia? Eller er klagingen fra elfenbenstårnet sutring fra en privilegert klasse som endelig blir møtt med et minimum av krav om å tilfredsstille kriteriene jobben stiller?
Continue reading “Bør forskerne slippes fri?”