Leserinnlegg i Dagbladet 5. juni 2014 i forbindelse med at kunnskapsminsiter Torbjørn Røe Isaksen ville kutte støtten til såkalte badestudier.
Nå skal badestudiene kuttes! På Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens vakt skal ikke lenger solbrune studenter kunne leke seg til eksamen på sydens strender. Intensjonen er sikkert godt.
Resultatet er imidlertid uheldig detaljstyring på moralistisk grunnlag, stikk i strid med den liberalkonservatismen kunnskapsministeren vanligvis forfekter.
Skyteskiven er 1000 norske studenter, som i dag benytter seg av muligheten norske høyskoler og universiteter har til å tilby korte utdanningsopphold i utlandet i samarbeid med kommersielle aktører.
Mange av disse studerer til ex.phil. og ex.fac. og gjerne et språk- eller kulturfag. Mange av dem er akkurat ferdig med videregående og er ikke klar for å starte på en bachelorgrad, eller som Røe Isaksen skulle ønske, ta jusutdannelsen på Harvard.
Deres tidligere medelever gjør andre ting, som å selvrealisere seg på barnehjem i Guatemala eller finner seg selv ved å lofffe i Asia eller Latin-Amerika. Likevel er det utdannelsen de førstnevnte tar som må fjernes.
Det er ingen tvil om at kvaliteten på utdanningene som tilbys i utlandet er av varierende kvalitet. Det er imidlertid lite som tilsier at disse er betydelig dårligere enn andre utdanningstilbud. Det er i alle fall liten grunn til å anta dette a priori.
I den grad det ikke koster norske skattebetalere mer å tilby utdanning i utlandet, vitner Røe Isaksens forslag mer om moralisme enn om et forslag som styrker høyere utdanning.
Vi trenger definitivt et løft for å sikre best mulig kvalitet i høyere utdanning, og det er god grunn til å ta en grundig titt på utdanningene som tilbys i vårt langstrakte land med en utdanningsinstitusjon på hver knaus. Vi bør også få et bedre samsvar mellom det samlede utdanningstilbudet og den langsiktige etterspørselen etter kompetanse i arbeidslivet.
Men veien dit er ikke gjennom detaljstyring etter vilkårlige kriterier fra Kunnskapsdepartementes lokaler i Oslo sentrum. Norsk utdanningspolitikk bør styres etter forutisigbare rammer som treffer alle utdanningstilbud likt, uavhengig av deres nærhet til en strand, et fjell eller yndet turistmål.
Høyere utdanning er for viktig til å la de konsevative idealer fare på populismens alter.