9. mai skal jeg holde et innlegg om sosialdemokratiet og liberalismen på et seminar i regi av tidsskriftet Vardøger. Fram til da vil jeg lufte noen tanker om tema.
Først ut er fellesskap innenfor sosialdemokratiet.

Tankesmien Civita har de siste årene fulgt i den svenske storebroren Timbros fotspor og vært spesielt opptatt av sivilsamfunnet, denne delen av samfunnet som verken er marked, stat eller familie. (Det varierer vel litt om man inkluderer familie i det hele, og åpenbart er skillene mellom sivilsamfunn og marked i aller høyeste grad uklare.) Eksempler kan være fritidsklubben, religiøse fellesskap, korps osv.
Hovedtesen til liberalerne i Civita er at sosialdemokrater setter likhetstegn mellom staten og fellesskapet i entall. Sosialdemokrater er opptatt av «Det store vi» framfor de mange «små fellesskap» vi danner på frivillig basis.
Det er ikke en spesielt presis beskrivelse av sosialdemokraters forhold til fellesskap, men hva kjennetegner egentlig sosialdemokraters forståelse av fellesskapet sammenliknet med liberalismen?