Det dødelige narkotikaforbudet

Leserinnlegg i Dagbladet 31. mars 2015.

Debatten om narkotikalovgivningen er i bevegelse. Motivert av solidaritet med rusmisbrukerne har Dagbladets kulturredaktør Geir Ramnefjell gått inn for avkriminalisering og legalisering av flere rusmidler. Mina Gerhardsen i Actis står imidlertid støtt på narkotikaforbudet av hensyn til akkurat den samme gruppen.

Forvirrende hva? Egentlig ikke. Til tross for at Gerhardsen har folket på sin side, er forskningen og argumentene solid på Ramnefjells side.

La oss bare se på noen ubestridte fakta:

Norges og andre lands forbud mot narkotika dreper. Forbudet er med på å opprettholde organisert kriminalitet og en industri som «er en av de viktigste kildene til fortsatt krig», ifølge Nupi og Jan Egeland.

Også her hjemme dreper forbudet. Årlig har vi 250 overdosedødsfall. Forbudet gjør blant annet kvalitetskontroll vanskelig, noe som i likhet med smuglersprit av metanol, kan være dødelig.

En mer subtil grunn til at forbudet er skadelig er at det gjør at for mange bruker et mer skadelig rusmiddel enn de ellers ville foretrukket. Det er viden kjent i forskerkretser at alkohol er et av de verre rusmidlene vi har. Om flere kunne brukt andre rusmidler i stedet, som MDMA, psykedelia og til og med cannabis, ville det gitt store gevinster for folkehelsen.

Forbudet har også indirekte negative virkninger. Et underkommunisert poeng er at forbudet gjør at mange mennesker går glipp av gode rusopplevelser og de positive langtidsvirkningene som flere rusmidler kan gi.

Både Ramnefjell og Gerhardsen er ensidig opptatt av rusmisbrukerne, og det med god grunn. Men når ingen nevner rusens positive sider, forblir rusavhengighet noe mystisk. Mange av oss nyter alkohol vel vitende om skadevirkningene og ville ikke ønsket et forbud, selv om det skulle være mulig å håndheve. Det er kanskje radikalt å si det, men det er på samme vis med andre rusmidler.

Andre rusmidler fungerer nemlig ikke spesielt annerledes enn alkohol. Rusens virkninger er forutsigbare, og nevropsykologen Carl Harts studier av rusavhengighet avslører at rusavhengighet ikke skyldes at rus «tar over hjernen din» og gjør at du automatisk blir avhengig. 80- 90 prosent av rusbrukere blir ikke avhengige.

Men vil ikke de av oss som kunne blitt rusmisbrukere tjene på et forbud som forhindrer oss fra den skjebnen, slik Gerhardsen argumenterer for? Jo. Slik et forbud mot alkohol ville forhindret noen fra å unngå alkoholavhengighet, forhindrer narkotikaforbudet at noen blir avhengige av de forbudte rusmidlene. Men foruten at forbudet skaper de allerede nevnte skadevirkningene fører det også til mer avhengighet.

Ved siden av at forbudet nok øker alkoholavhengigheten, viser Harts forskning at misbruk ofte kommer av at brukerne ikke har andre muligheter, som stabil jobb og stabile relasjoner. Gitt deres situasjon er rus ofte et rasjonelt valg. For disse hjelper ikke forbud, det fungerer mot sin hensikt.

Forbudet gir fengselsdommer og stimulerer til at rus for mange konsentreres i ensartede og ofte kriminelle miljøer. Det er begge elementer som svekker de alternative mulighetene som er nødvendig for at folk kan komme seg ut av en vanskelig situasjon.

Det er på tide å lytte til forskningen og det medmenneskelige i oss og gi opp den forfeila symbolpolitikken. Rusmisbrukere trenger gode alternativer, ikke straff.

For øvrig anbefaler jeg på det sterkeste denne gode kommentaren fra Aftenpostens Inger Anne Olsen.