Anmeldelse: «Mannen: Myter, løgn og sannhet» er en viktig selvhjelpsbok for menn

Tida er inne for en maskulinistisk vending som anerkjenner mannens kvaliteter, mener Dag Furuholmen og Ted Usatynski.

Anmeldelse av boka Mannen: Myter, løgn og sannhet i Dagbladet 10. april 2015.

Det sies at mannen har gått fra å være «en ubestridt patriark i vår sivilisasjon» til å bli «mer usikker enn noen gang».

I boka som «er skrevet av menn — for menn», tar psykiater Dag Furuholmen og psykolog Ted Usatynski et oppgjør med mytene om den moderne mannen.

Ved hjelp av spesielt hjerneforskning og flere psykologiske disipliner, samt mange års erfaring med klienter, forsøker de å forklare hvem mannen er og hvem han kan bli.

Feminismen, som «forholder seg til halve menneskeheten og har utviklet seg fra å være et likestillingsprosjekt til å bli et maktprosjekt», får til tider hard medfardt. Men det hele beror på en feil.

Et av få eksempler på at feminismen står i motsetning til forfatternes maskulinistiske prosjekt er nemlig at «høyrefeministene» i Solberg-regjeringen reduserte lengden på pappapermen. Forfatterne er derimot enig med flertallet av feminister om at vi trenger mer pappaperm, og anser de siste tiårs likestillingsrevolusjon som en frigjøring også for mannen. Boka er derfor på ingen måte en bok for menn som hater kvinner.

Det sentrale formålet med boka er å gi strategier til menn – «fem veier til manndom», slik at de kan oppnå det forfatterne kaller «autentisk voksenhet», nemlig å finne trygghet i både sine styrker og svakheter.

Språket skifter her mellom analyse og direkte kommunikasjon med den mannlige leseren. Passasjer som «[t]a en titt på hvordan du selv går (…) og se om du kan få klarhet i hvilke signaler du sender ut» figurerer hyppig.

Boka tar for seg ulike stadier i mannens liv i egne kapitler, selv om dette ikke er eksplisitt tema for dem alle: oppvekst fra gutt til mann, mannlig vennskap, arbeid, farsrollen, kjæresterelasjon og mannen som seksuell aktør.

For eksempel får vi vite at et godt vennskap krever åpenhet, gjensidighet og forpliktelse. For å oppnå målene dine må du «ha et klart mål», «slippe tak i frykten» og andre generelle selvhjelpsråd. Boka er langt på vei en selvhjelpsbok i hvordan menn kan takle mannsrollen, den veileder og gir trygghet i at mannlige egenskaper også er kvaliteter.

Det viktigste for forfatterne er likevel å få leseren til å forstå hvorfor menn er blitt som vi er blitt, for eksempel ved å spore mannens egenskaper til vår evolusjonære utvikling. Andre elementer er mer særegne for den enkelte mann, for eksempel hvordan skam over egen seksualitet kan utvikles om ikke man som gutt gis trygghet.

I dette arbeidet må mannen spille på sine kvaliteter, framfor å forsøke å innfri i den kvinnelige omsorgsrollen. For eksempel kan mannen vise en egen type omsorg i den lekende og konkurrerende måten han møter sine omgivelser.

Her minner boka om 1970-tallets omsorgsfeminisme. Målet med kvinnefrigjøringen, var ifølge dem, ikke bare å gi kvinnen like muligheter som mannen, men å anerkjenne og gi plass til det som blir regnet som kvinnelige egenskaper. Nå er tida kommet for en maskulinistisk vending som anerkjenner mannens kvaliteter.

Boka har imidlertid flere svakheter. Den bærer preg av å være litt lett i sin omgang med kilder, og mange steder refereres det ikke til kilder i det hele tatt. Kildebruken virker i tillegg å være lite kritisk. Det hevdes for eksempel at den høye andelen kvinnelige lærere går utover gutters skoleprestasjoner.

Men kilden er Thomas Nordahls studie av kun fire norske skoler. Majoriteten av internasjonal forskning finner ingen slik sammenheng.

Det er likevel gode grunner til å skaffe seg Mannen, både for kvinner og menn. Kanskje har den feministiske revolusjonen gjort at unge kvinner ligger et steg foran mannen. Mens unge kvinner i dag forstår mulighetene og begrensningene som ligger i hvilket kjønn de har, mangler unge menn samme refleksjon. Kanskje kan denne boka bidra til en tiltrengt åndelig, maskulinistisk revolusjon.