Snarere enn å ta fra prostituerte muligheter, tar vi til orde for å gi dem flere muligheter.
Undertegnede, Ole Martin Moen og Hege Grostad, svarer i Aftenposten 21. februar 2013 på kritikken av vårt innlegg om å slippe sexarbeiderne inn i varmen, som kom fra Arbeiderpartiet, ført i pennen av Marit Nybakk og Jette Christensen i Aftenposten 13. februar. Vårt andre svar finner du her. Tema er også gjenstand for et kapittel i boka Tilbake til politikken.
Det er lett å forstå Marit Nybakk og Jette Christensens engasjement for prostituerte (Aftenposten 13. februar), for det er trist at noen må selge sex. Gode intensjoner er imidlertid ikke tilstrekkelig for å lage god politikk; man må også ta inn over seg politikkens konsekvenser.
Dersom Nybakk og Christensen hadde lyttet når prostituerte og prostitusjonsforskere snakker, ville de ha lært to ting.
For det første ville de ha lært at ikke alle prostituerte opplever yrket sitt som nedverdigende. Noen synes at sexsalg er å foretrekke foran andre yrker, og én av oss som skriver dette trives godt, og tjener gode penger, som sexarbeider.
For det andre, selv for de prostituerte som opplever yrket som nedverdigende, er et forbud mer til skade enn til hjelp. Grunnen til at disse jobber som prostituerte, er at de har få alternativer åpne, og blant alternativene som er igjen anser de prostitusjon til å være det beste. Dersom vi tar fra dem også dette alternativet, tvinger vi dem til å gjøre noe de vurderer som enda dårligere. Da gjør vi situasjonen deres verre, ikke bedre.
Skal vi hjelpe prostituerte, bør vi bedre bakgrunnsvilkårene som gjør at noen er nødt til å selge sex. Løsningen er utdannings- og omskoleringstilbud, velferdsordninger og offentlige hjelpetiltak slik som ProSentret. Løsningen er ikke forbud som presser prostituerte ut på gata, tar fra dem kundegrunnlaget og nekter dem arbeidskontrakter, sykepenger og fagforeningsmedlemskap. Å tenke at prostituerte har det ille, og at vi derfor bør gjøre livene deres enda verre, er en pussig logikk.
Dersom vi skal få en konstruktiv prostitusjonsdebatt, bør vi heller ikke blande kortene, slik Nybakk og Christensen gjør ved å trekke inn menneskehandel og slaveri som argumenter for å opprettholde sexkjøpsloven. Menneskehandel og slaveri er selvsagt forbudt helt uavhengig av sexkjøpsloven. Det eneste sexkjøpsloven forbyr er frivillig kjøp av sex mellom voksne mennesker.
Ifølge ProSentret fungerer ikke sexkjøpsloven, og når de som arbeider med prostituerte til daglig sier at loven ikke fungerer, burde Nybakk og Christensen lytte. Da ProSentret sist ytret seg om sexkjøpsloven, lyttet de imidlertid ikke. Da truet de istedet med å legge ned senteret.
Aksel Braanen Sterri 