I forsøket på å reformere velferdsstaten må vi ikke undergrave grunnmuren som den norske velferdsmodellen hviler på.
Essay på Minervanett 10. februar 2012. En kortere versjon ble publisert i kronikkform hos Dagbladet 14. februar 2012.
Med utsikter til en utgiftsdrivende eldrebølge settes det rettmessig spørsmålstegn ved velferdsstatens bærekraft. Demografisk utvikling vil kreve endringer, men tilsynelatende gode forslag om smartere og billigere velferdsordninger kan virke mot sin hensikt.
Hellas er ikke i uføre fordi de er for late eller grådige, men fordi de sitter fast i en sosial felle.
Dette innlegget er skrevet sammen med Emil Aas Stoltenberg og har tidligere vært på trykk i studenttidsskriftet argument. Hele tidsskriftet kan leses her.
«Vi vil ikke lengre betale grekernes nattklubbregninger», liker Sannfin- ländarnas partileder Timo Soini å gjenta. Motstanden mot krisepakker til gjeldstyngede søreuropeere er ikke finnene alene om. Den generelle mediedekningen peker på sjenerøse velferdsordninger og for få arbeidstimer som opphav til dagens fortvilte situasjon. Det er tydelig at en økonomisk og sosial krise herjer i Hellas. En krise som tvinger Europa til å ta affære. Men grekernes problem er ikke utgiftsnivået i seg selv, men at de befinner seg i en sosial felle.
Blogginnlegg på progressiv.no 24. februar 2012.
Den europeiske sentralbanksjefen, Mario Draghi, kom med følgende bombe i et intervju med The Wall Street Journal i dag, fredag 24. februar, dels gjengitt på E24: «Europas velferdsmodell er gone». Vi må kutte i de sjenerøse velferdsordningene og fjerne arbeidstakernes rettigheter for å få et mer fleksibelt og incentivdrevet arbeidsmarked. Bakgrunnen er stadig økende arbeidsledighet blant unge, for høye offentlige kostnader, og en forventet mismatch mellom antall i arbeid og antallet utenfor som følge av en aldrende befolkning. Er det bare å starte å kutte?
Andre blogginnlegg i debatten om de svenske Socialdemokraternas varemerkeregistrering av den nordiske modellen, på progressiv.no 22. februar 2012. Det første innlegget finner du her. Debatten endte i Dagsnytt 18, 24. februar 2012.
På sin blogg reagerer Civita-sjef Kristin Clemet på at de svenske Socialdemokraterna har varemerkeregistrert ”Den nordiska modellen”. Dette blir ikke sett på som et morsomt påfunn, slik vi andre tolker det, men som en knebling av debatten og en trussel mot den akademiske friheten. Det ser ut til å være en trend i disse tider å se seg kneblet, men det får vi overlate til samfunnsdiagnostikerne å gi en analyse av.
Clemet mener videre at Progressiv er i fronten av denne kneblingen av den frie meningsbrytning siden jeg på min blogg mente debatten om hvem som har størst eierskap til den nordiske modellen bør legges død. Mitt poeng var at forskningen på området er såpass entydig at det er et fåfengt forsøk å prøve å omgjøre historien og kalle den nordiske modellen, som er kjennetegnet av en stor stat med sjenerøse velferdsordninger, et utbygget sikkerhetsnett og stor grad av offentlige produksjon av tjenester, for et høyreprosjekt.
Continue reading “Clemet, knebling og kreativ historieskrivning”
Blogginnlegg skrevet på progressiv.no 20. februar 2012.
De svenske sosialdemokratene har varemerketregistrert Den nordiske modellen melder deres eget nettmagasin Aktuelt i politiken. Til tross for vittigheten i det hele, bør diskusjonen om historien legges død. Forskningen gir overveldende støtte til påstanden om at det er venstresida som har kjempet fram effektive velferdsstater. Det er på tide å se framover.
Continue reading “Hvem har patent på Den nordiske modellen?”
Leserinnlegg i Stavanger Aftenblad 3. november 2011.
Diskusjonen om den norske modellens bærekraft må baseres på fakta, og ikke tom ideologi.
Kristin Clemet tar i Stavanger Aftenblad 27. oktober til orde for å redde den norske modellen fra en kommende krise. Tiltakene som foreslås er deregulering, privatisering og innføringen av markedsløsninger i den norske velferdsstaten. Problemstillingen er kjent, men Clemet mangler både dekning for virkelighetsforståelsen og de foreslåtte tiltakene. Den norske velferden er en suksesshistorie som ikke sikres ved nedbygging, men ved å opprettholde og videreutvikle solidariske ordninger og rettferdige institusjoner som bygger tillit.
Aksel Braanen Sterri 