Prostitusjon og rasjonelle valg

Leserinnlegg i studentavisa Universitas 6. mars 2013 som svar på kronikken «Progressiv problemløsning» Frithjof Eide Fjeldstad skrev i samme avis 27. februar.

Frithjof Eide Fjeldstad bringer 27. februar prostitusjonsdebatten inn i Universitas’ spalter. Bakgrunnen er flere innlegg i Aftenposten hvor Ole Martin Moen, Frøken X og jeg har tatt til orde for å legalisere prostitusjon av hensyn til de prostituerte. Fjeldstads påstand er at argumentasjonen er gal og konklusjonen likeså. Uten å besvare anklagene direkte, skal jeg forklare hvorfor jeg er for å legalisere prostitusjon.

Mitt utgangspunkt er at målet for samfunnsutviklingen er at folk skal leve så gode liv som mulig. Som oftest er det personene selv som er best egnet til å avgjøre om de lever gode liv og hvordan de kommer dit. Det er denne erkjennelsen som gjør at markedet fungerer så bra: Den tillater begge parter å komme bedre ut av handelen enn de ville vært uten.
Det finnes åpenbart unntak fra denne regelen. Vi spiser for mye feit mat, noen investerer pengene sine i bedrifter som går konkurs og mange tar feil studievalg. Det er likevel en lang vei fra denne erkjennelsen til å foreslå at vi bør forby feit mat, investeringer eller fjerne folks mulighet til å studere eller jobbe der de ønsker.

Om det kan påvises at folk systematisk tar valg som ikke er til deres eget beste eller som skader personer som ikke er en del av handelen, er det likevel rom for intervensjon. Frihet til å ødelegge både seg selv og andre er ikke et mål som bør trumfe alle andre.

Mange prostituerte har det vondt og mange kommer til prostitusjon under ugunstige omstendigheter. For å sikre reelle valg bør vi derfor sikre at kvinner som vurderer prostitusjon er i en så god posisjon som mulig. Vi bør også bedre bransjen, ved å gi ordentlige arbeidsforhold og tillate fagorganisering.

Å preke forbud er derimot resultatet av den samme feilslutningen som syv år gamle Cosette begår i Les Misérables når hun synger «Crying at all is not allowed / Not in my castle on a cloud». Det er god grunn til ønske seg en verden der ingen er lei seg, men det er tvilsomt om et forbud mot gråting vil være et godt tiltak.