Systematisk bortprioritert

Kronikk i Dagens Næringsliv 29. juli 2010 om mangel på studiekvalitet ved landets høyere læresteder, skrevet i kraft av å være leder av Studentparlamentet ved UiO.

Undervisningsdelen blir systematisk bortprioritert ved norske universiteter. En god forsker er ikke nødvendigvis en god foreleser.

“Hvis jeg kun hadde et kvarter igjen å leve, ville jeg dratt på din forelesning”, var beskjeden statsviteren Jacob Hacker fikk fra en medprofessor etter han hadde holdt sin første fore-lesning på det amerikanske prestisjeuniversitet Yale.

“For dine forelesninger får ett kvarter til å virke som en time.”

Studenter i Norge kan kjenne seg igjen i beskrivelsen av Hackers endeløse forelesning. Av personlig erfaring fra Universitetet i Oslo kan jeg nevne forelesere som monotont leser opp ferdigskrevne manus, mens spørsmål fra salen vennligst frabes.

Og pensjonerte professorer som børster støv av eldgamle overhead-foiler eller prøver å forstå seg på power point-verktøyet fylt til randen med tekst.

Det problematiske er at ingen mekanismer eksisterer for å forbedre denne praksisen ved norske utdanningsinstitusjoner.

Syv år etter innføringen av Kvalitetsreformen i høyere utdannelse, er løftet for undervisning reversert. Kvalitetsreformen skapte incentiver for å få studentene til å fullføre utdannelsen sin ved å gi økt oppfølging av studentene og mer undervisning.

Bakdelen var at denne oppfølgingen i stor grad ble finansiert gjennom overforbruk og ikke omprioritering ved institusjonene. Etter undervisningsfesten kom blåmandagen. Nå er store deler av smågruppeundervisningen kuttet. I flere emner er forelesninger eneste undervisningsform.

Skal vi kunne gi et stadig økende antall studenter en god utdannelse, må undervisningen tas mer på alvor. Hacker ble utsatt for fagfellevurdering av sin undervisning. I Norge praktiseres dette kun for forskning. Erfaringen viser at undervisningen trenger det samme.

Universitetene er preget av en kultur som favoriserer forskning framfor undervisning. Mottoet er at god forskning er lik god undervisning. Mon det.

Økt fokus på resultater i sektoren har bare økt fokuset på forskningen. Professorer måles på graden av publiseringer og ikke på hvor gode de er til å undervise, eller på kvaliteten på fagene de tilbyr.

Utdanningsdelen ser ut til å være en salderingspost og et pliktløp for den enkelte professor. God undervisning gir dessverre ikke uttelling.

Sektoren er i desperat behov for lederskap. Før det gis tilstrekkelig med incentiver til å prioritere undervisning, vil undervisningen være helt overlatt til foreleseres eget engasjement for studentene. Det er baksiden til enøyd mål- og resultatstyring. Det som ikke kan kvantifiseres, nedprioriteres.

Problemet med incentiver er ikke at de virker for lite, men at de virker for mye. Det er nettopp her løsningen på problemet ligger.

Som student i USA opplevde jeg professorer både på bachelor- og masternivå som tok studentene sine på alvor.

Konkurransen om studentene bidro til å bedre undervisningen. Populære kurs ble opprettholdt, mens mindre populære kurs dukket under. Følgen var at kontinuerlig tilbakemelding og personlig oppfølging var noe foreleserne prioriterte. Det er noe studenter ved norske universiteter kan se langt etter.

En redning for norske universiteter og høyskoler kan være å ta på alvor verdien av god undervisning.

• For det første bør undervisningskompetanse være et krav ved nyansettelser, slik at ikke bare forskningsresultater er avgjørende for ansettelsen.
• For det andre må fagfellevurdert undervisning innføres for alle forelesere på alle kurs. Fagfellevurdert undervisning, hvor professorer får tilbakemelding på sin evne til formidling vil gi en bedre kultur for undervisning og et bedre klima for læring og forbedring.

Nevnte Jacob Hacker, som publiserer mer enn de fleste norske samfunnsvitere, holder nå knallgode forelesninger og driver forskningsformidling som treffer brede lag.

På Yale var det ikke snakk om å la Hacker fortsette å gi dårlige forelesninger. Formidling av forskning ble prioritert. De forsto at god undervisning ikke går på bekostning av god forskning.

Det er på tide at også norske universiteter forstår dette.