Ekteskapet er truet, men ikke utdatert

Erika-Braanen-Sterri-varamedlem-sosiologen.no_Aldri har det vært flere fisk i sjøen, aldri har gresset vært grønnere. Men selv om muligheten til skilsmisse er et fremskritt, bør vi bevare rammer rundt samlivet.

Essay i Minerva 29. mai 2018, skrevet sammen med min søster, Erika Braanen Sterri, som er forsker ved Fafo og doktorgradsstipendiat i sosiologi.

Vi som skriver dette, er søsken. I 2001, året da vi var fjorten og tretten år, gikk pappa fra mamma. Uten videre forvarsel ble vi med i en lite eksklusiv klubb av skilsmissebarn. Denne gruppen gjør det dårligere på skolen, har svakere tilknytning til arbeidsmarkedet, rapporterer lavere livskvalitet, blir oftere deprimerte – og har selv større sannsynlighet for å skille seg.

Denne dystre statistikken forholdt vi oss ikke til da. For oss betydde det mer akutt at diskusjoner om julen ikke lenger handlet om ribbe versus pinnekjøtt, men om hvem det var verst å skuffe: mamma eller pappa. I dag er skilsmissen blitt hverdag, og vi er selv i fasen der folkene rundt oss gifter seg og får barn.

I den anledning spør vi om ekteskapet fortsatt er liv laga.

Continue reading “Ekteskapet er truet, men ikke utdatert”

Advertisement

Det psykologiske blikket

Samfunnet trenger det psykologiske blikket. Men da må psykologene ta av seg profesjonsbrillene i samfunnsdebatten.

Essay i Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 50, nummer 12, 2013, side 1208-1225.

Hva kan de humanistiske fagene lære av naturvitenskapen? spurte psykologen Steven Pinker i tidsskriftet New Republic på slutten av sommeren. Det han egentlig mente, er at det er på tide at humaniora lærer av psykologien. Det er et argument jeg må innrømme at jeg har mye sympati for. Spørsmålet bør likevel gjøres bredere: Hva kan vi som samfunn lære av psykologien?

Continue reading “Det psykologiske blikket”

Velkommen til opplysningstiden

Opplysningsprosjektet er for alvorlig til å være den unge generasjonens foreldreopprør og selvrealiserende prosjekt. Og det er ingen grunn til at den trenger å være et prosjekt forbeholdt de unge.

Andre svarinnlegg i Aftenposten 11. september til Gunnar Aakvaags generasjonskritikk i Aftenposten 1. september 2013. Også Klassekampen lagde sak om debatten. Maria Sandvik i Bergens Tidende skrev kommentar om saken.

Jeg lot meg rive med av Gunnar Aakvaags kritikk av vår generasjon i Aftenposten, og argumenterte for at troen på vitenskap, fornuft og rasjonalitet er vår generasjons prosjekt. Det stemmer ikke. Opplysning er ikke vår generasjons kollektive prosjekt. Det er noe større. Velkommen til opplysningstiden.

Continue reading “Velkommen til opplysningstiden”

Generasjon opplysning

Vår generasjon har et prosjekt. Men ironigenerasjonen står i veien. Flytt dere.

Kronikk i Aftenposten 3. september 2013 som svar på Gunnar Aakvaags kronikk i samme avis 1. september.

Sosiologen Gunnar Aakvaag forsøkte i Aftenposten å provosere en hel generasjon. Han kalte oss ”Generasjon lydig”. Han lykkes i å provosere meg. Jeg er både et eksemplar av generasjonen Aakvaag mener mangler et kollektivt prosjekt. Jeg er også en av Aakvaags mange studenter, som, ifølge ham selv, aldri har utfordret ham eller andre professorale autoriteter intellektuelt.

Jeg er sikker på at det er et trekk ved Aakvaags generasjon, dens lemfeldige forhold til fakta, som både skiller oss og som gjør at han ikke får fatt på det som vil bli vårt prosjekt. Vår tro på vitenskap og vår evne til å omforme den, vil bli vår generasjons prosjekt. Og det vil forandre alt.

Continue reading “Generasjon opplysning”