Vår generasjon har et prosjekt. Men ironigenerasjonen står i veien. Flytt dere.
Kronikk i Aftenposten 3. september 2013 som svar på Gunnar Aakvaags kronikk i samme avis 1. september.
Sosiologen Gunnar Aakvaag forsøkte i Aftenposten å provosere en hel generasjon. Han kalte oss ”Generasjon lydig”. Han lykkes i å provosere meg. Jeg er både et eksemplar av generasjonen Aakvaag mener mangler et kollektivt prosjekt. Jeg er også en av Aakvaags mange studenter, som, ifølge ham selv, aldri har utfordret ham eller andre professorale autoriteter intellektuelt.
Jeg er sikker på at det er et trekk ved Aakvaags generasjon, dens lemfeldige forhold til fakta, som både skiller oss og som gjør at han ikke får fatt på det som vil bli vårt prosjekt. Vår tro på vitenskap og vår evne til å omforme den, vil bli vår generasjons prosjekt. Og det vil forandre alt.
Svak analyse
Jeg tror Aakvaags hovedmotivasjon var å provosere. Analysen var for svak til å tro noe annet. Observert fra bakerste rad i Blinderns største auditorium, fremstår Aakvaag som lynskarp, der han dissekerer storhet på storhet i sitt populære emne “Moderne sosiologisk teori”. Men lite av det fant veien til Aftenpostens spalter.
Et eksempel er påstanden om at vi, 1980- og 90-tallets ungdom, mangler et kollektivt prosjekt, mens det først i ettertid ble klart at Aakvaags egen generasjon, ironigenerasjonen, i det hele tatt hadde et prosjekt. Om så var tilfelle med hans generasjon, hvorfor ikke også med vår? Jeg nekter å tro at min tidligere foreleser ikke forstår elementær logikk.
Aakvaag har likevel et poeng. Vår generasjon har ikke et selvforstått kollektivt prosjekt. Vi ønsker ikke rive ned autoriteter. Vi er fornuftige. Da Dagsnytt 18 tok opp kronikken, ble vår generasjon representert ved Elisabeth Løland fra KrFU og Vegard Wennesland fra AUF. Uten tvil gode eksemplarer fra vår generasjon.
Likevel gjorde de lite for å motbevise Aakvaags tese. Ja, vi er litt mer miljøengasjerte. Ja, mange ungdom er med i ungdomsorganisasjoner. Men det lukter ikke helt 68-ernes ”vi skal rive ned alle autoriteter”, eller Gerhardsens-generasjonen “vi skal bygge landet”.
Vi har til og med sikker sex
Jeg er sikker på at det er noe ved vår generasjon vi ikke helt får øye på. Som til og med våre representanter i ungdomspartiene ikke får øye på. Men når det kommer til syne, vil det forandre alt.
Vårt prosjekt er faktisk grunnen til at Aakvaag ikke får øye på oss, verken i mediene eller på Blindern. Det er også grunnen til at vår generasjon er så “kjedelig” at vi både røyker, drikker og ruser oss mindre enn tidligere generasjoner. Vi har til og med sikker sex, og vi har det seint! Det er grunnen til at vi tar straighte og fornuftige utdanninger.
Det er nettopp fornuften, og troen på vitenskapen, som vil vise seg å være vårt prosjekt. Det er behovet for å forankre alle meninger i sikker viten som gjør at studenter sitter musestille på Blindern, “det kan jo være at jeg ikke har lest nok”, og at unge ikke deltar i den offentlige debatten, “andre må jo kunne dette bedre enn meg”.
Tar våre utfordringer på alvor
Det er ikke en blind tro på autoriteter, som Aakvaag har forstått det som, men en anerkjennelse av at han faktisk har noe å fortelle oss, og at vi i en periode bør lytte til det han sier. Det gjør at vi framstår passive og usynlige, men det gjør også at vi vil ta våre utfordringer på alvor og ha de rette midlene til å løse dem.
Det er viktig at ungdommen stemmer. Men minst like viktig er hva nye generasjoner vil bruke den innflytelsen demokratiet gir dem til.
Det er også denne grunnleggende tro på vitenskapen og faglige autoriteter som ligger bak ungdoms miljøengasjementet. Vitenskapen har talt, miljøendringene er menneskeskapte og de truer vår eksistens. Det er på tide å gjøre noe. Den eldre generasjonen fatter det kanskje, men det er liksom ikke helt på alvor. Kanskje ikke så rart når studietiden ble brukt til å stille spørsmålstegn ved tingenes eksistens.
Våkn opp!
I andre land ser vi denne hyper-rasjonelle fornuftsgenerasjonen på full fart framover. Forskningsjournalister med doktorgrader fra de beste universitetene inntar mediene i både USA og Storbritannia. De har formidlingskunnskaper som utløser bestselger på bestselger.
Psykologi, økonomi, biologi og nevrovitenskap er helt naturlige steder å søke for å finne svar på de spørsmål vi lurer på. Ikke bare om verden rundt oss, men også hos oss selv. Vi driver ikke negativ dekonstruksjon, men positiv konstruksjon. Ikke bare av samfunnet, men også i våre egne liv.
Samtidig sitter den eldre generasjonen på universitetene og lurer på hvordan de skal overkomme forskjellen mellom ”de to kulturer”, naturvitenskap og humaniora, og hvordan de skal få til “tverrfaglighet”. Våkn opp! Den nye generasjonen har vokst opp med flerkultur.
Må ut med kunnskapen vår
Revolusjonen vil bli tydeligst innen samfunnsvitenskapene. For det er i Aakvaags disipliner man ligger lengst bak. Her vil tilgangen på data forvandle fagene. Den eldre generasjonen vil stå uten verktøy for å håndtere datamengden. Vår generasjon har vokst opp med data. I det stille lærer vi oss de nødvendige verktøy gjennom åpne internettstudier fra Yale, Harvard og Oxford.
Men Generasjon opplysning, vi må ut med kunnskapen vi besitter!
Heldigvis er det mange i vår generasjon som tar grep, og som ønsker å bringe forskningen ut til allmennheten. På Universitetet i Oslo har nåværende og tidligere studenter tatt initiativ til å starte et eget emne om forskningsformidling, hvor blant annet kultur- og forskningsredaktøren i herværende avis holdt forelesning. Flere av studentene i dette emnet vil befolke avisspaltene med forskningsstoff vi kan stole på. Noen av dem er allerede i gang.
Men de tidligere generasjoner står i veien. De har innrettet den offentlige sfære på en måte som vanskeliggjør vårt prosjekt. Å ta vitenskap og kunnskap på alvor krever tid, det krever nyanser og det krever tvil. Ta en kjapp titt på offentligheten, innehar den noen av forutsetningene som skal til?
Løsninger forankret i vitenskap
Hvordan kan du forvente at unge voksne med skolering i vitenskapsproduksjon skal konkurrere med Frank Aarebrot og Arne Strand i NRK-studio med Erik Wold som ber deg forenkle budskapet for et publikum som ikke vil la seg utfordre intellektuelt?
På veien til endrede spilleregler vil jeg oppfordre min generasjon til å la noe av nyansene, noe av tvisynet og noen av forbeholdene ligge. For holder dere kjeft, må vi leve i lang tid med den ironiserende generasjonens lemfeldige forhold til fakta.
Skal vi få løst vår tids store utfordringer, nytter det ikke med et skråblikk på verden. Vi må ha løsninger forankret i det beste vitenskapen kan gi oss.
Du ba om generasjonskamp, Aakvaag. Her fikk du den.