Anmeldelse: Råd fra Ravatn

Er du Facebook-junkie, eller klarer du ikke å slanke deg? Agnes Ravatn vet råd.

Bokanmeldelse i Dagbladet 29. august 2014, «Operasjon Sjølvdisiplin» av Agnes Ravatn, Samlaget 2014.

På drøye 100 sider, i en pocketbok som passer fint i jakkelomma, kommer Ravatn med forskningsbaserte og konkrete råd til de som ikke greier å slanke seg, eller bruker tida på Facebook og tv-serier framfor å levere masteroppgaven eller få i havn neste jobbprosjekt.

«Operasjon sjølvdisiplin» er imidlertid ikke kun hjelp til selvhjelp, og godt er det. Boka er også en populærvitenskapelig innføring i den psykologiske forskningen på selvkontroll, selvdisiplin, viljestyrke, prokrastinering og vanens makt.

Norges Gladwell

Her trekkes det på et lass av forskningsresultater som presenteres på en morsom måte, på enkel nynorsk. Om vi legger godvilja til, kan boka være med på å gi Ravatn plassen som Norges Malcolm Gladwell.

I all hovedsak er denne forskningsgjennomgangen gledelig og interessant lesning, og den motiverer de konkrete selvhjelpsrådene. Her er det imidlertid synd at boka ikke har tatt den virkelig interesserte leser på alvor.

For den som ønsker å dykke ned i forskningen som ligger bak påstandene som presenteres i boka, blir dessverre altfor ofte tvunget til å gjette seg til kilden. Da er det bedre å gå rett til for eksempel Roy Baumeisters egen «Viljestyrke», som Ravatn lener seg tungt på.

Ensporet

En annen svakhet er at boka til tider er vel ensporet når det gjelder hvilke forskningsresultater som trekkes fram. Spesielt i spørsmålet om hvorvidt viljestyrken fungerer som en muskel som slites, er det flere kritiske røster som ikke blir presentert.

Det er heller ikke alltid klart hvordan ulike råd kan samkjøres. Et eksempel er at viljestyrke blir presentert som en fast sum som man tapper i løpet av dagen ved hvert handlingsvalg man foretar seg. Men i neste kapittel viser Ravatn til at viljestyrken kan styrkes ved å trene den opp. For eksempel får du mer selvkontroll, også på andre områder, hvis du trener.

Hvordan henger disse to sammen, dersom viljestyrken faktisk brukes opp når vi trener? Her gir forskningen svar, men i boka får ikke dette tilsynelatende paradokset en forklaring.

Selv om Ravatn kom til selvhjelpslitteraturen med kritiske øyne, siver skepsisen i liten grad igjennom i boka.

Siste kapittel er et forsøk på å reflektere over og forsvare det at hun har skrevet en slik bok. Likvel beveger hun seg lite utenfor selvhjelpslitteraturens egne premisser om at målet er å bli den beste versjon av seg selv.

Godt norsk bidrag

De som kommer til boka med forventninger om en kritikk av selvhjelpsbransjen eller den individualiseringen av våre utfordringer denne skulle være med på, vil derfor bli skuffet.

Jeg er en ihuga tilhenger av empirisk orientert selvhjelpslitteratur og mener Ravatn leverer et godt norsk bidrag innen denne sjangeren.

Likevel finner jeg det merkelig at en ellers så kritisk stemme ikke stiller spørsmålstegn ved grunnpremisset: Er det å nå perfeksjon på en mest mulig effektiv måte virkelig målet med tilværelsen? Er det så farlig om vi «kaster bort» noen kvelder med å surfe på nettet eller se en haug med tv-serier? Hvorfor alt hastverket