Alle overtredelser kan ikke straffes like hardt.
Leserinnlegg i Dagbladet 4. september 2012.
Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Thor Erik Forsberg, er vraket av nominasjonskomiteen i Østfold Ap. Begrunnelsen er at Forsberg har gått ut med at han røykte det ulovlige rusmiddelet cannabis for å takle det han selv omtaler som livskriser. Det er grunn til å forvente mye av våre folkevalgte, men vi bør vokte oss for å sette så strenge grenser at de folkevalgte ikke lenger speiler det mangfoldet de skal representere.
Begrunnelsen til nominasjonskomiteens leder, Arne Øren, er grei nok. Han sier til Sarpsborg Arbeiderblad at «Stortinget er landets lovgivende forsamling, og vi mener derfor på prinsipielt grunnlag at dette ikke er forenlig med en stortingsnominasjon». Øren har rett i at det bør forventes at de representantene som lager lovene folket også følger dem. Systemet er basert på at vi forholder oss til lover vi ikke nødvendigvis er enige i. Derfor rammer det tilliten til hele systemet når lovgiverne bryter loven.
Det er likevel grunn til å ha to tanker i hodet samtidig. Vi kan kritisere og bøtelegge stortingspolitikere som begår mindre lovbrudd, men det er ikke sikkert vi bør kvitte oss med dem av den grunn. For det første bør vi ikke straffe alle ulovlige handlinger like hardt. Det gjør vi ikke i straffesystemet, og vi bør heller ikke gjøre det i politikken.
Noen relevante fakta om lovbruddet er verdt å ta med i vurderingen: Forsbergs overtramp straffes som oftest med forelegg, over én million nordmenn har prøvd cannabis, og cannabisbruk går som regel kun utover brukeren selv. Cannabisbruk bør derfor ses på som en lite alvorlig og relativt vanlig overtredelse. Om vi blindt straffer politikere for slike overtredelser, hva blir da konsekvensene av et par flasker vin for mye over svenskegrensa eller en fartsbot?
En annen formildende omstendighet er integriteten og ærligheten. I motsetning til Høyres Henning Warloe, som måtte gå etter at han ble tatt for narkotikabesittelse, har Forsberg gått inn for å avkriminalisere bruk og besittelse av små kvanta av narkotiske stoffer. Warloe derimot var en forkjemper for en hard linje mot narkotika. Forsberg sto også fram med sin historie, mens Warloe måtte bli tatt av politiet før sannheten kom på bordet. Samsvaret mellom liv og lære – mellom politikk og privatliv – koblet med ærligheten, gjør at alvorligheten av tillitsbruddet reduseres.
«Vi må invitere mennesker inn framfor å støte dem ut», sier Forsberg i et intervju med Sarpsborg Arbeiderblad. Det samme bør gjelde i vår behandling av folkevalgte ved mindre lovovertredelser. La Forsberg bli nominert, så kan de han skal representere avgjøre om han fortsatt er deres tillit verdig.
Aksel Braanen Sterri 