Innlegget Dropp frokosten skapte en del rabalder. Blant annet kalte slankeguru Kari Jaquesson meg for «en dott» og ba meg komme tilbake når jeg var «tørr bak øra». Den resulterte imidlertid også i mer seriøse svar. Blant disse var avdelingsdirektør i Helsedirektoratet Anne Hafstad som svarte i Aftenposten 5. august 2010 med innlegget «Spis frokost hver dag». Her følger mitt svar på kritikken i Aftenposten 9. august 2010.
Overvekt. Mitt innlegg om frokosten 2. august har vekket mange reaksjoner fra slankeguruer, helsemyndigheter og vanlige folk. Er frokosten virkelig så viktig som innleggene i Aftenposten skal ha det til?
Kari Jaquesson hevder i et leserbrev 4. august at mat og slanking handler om følelser, og ikke fysiologi. Problemet med denne måten å tenke på, er at den undervurderer våre evner til å ta kvalifiserte valg. Vi trenger informasjon om hva som faktisk fører til overvekt, ikke bare generelle retningslinjer basert på tvilsomme årsakssammenhenger og anekdotisk bevisføring.
Barn er ikke voksne. Anne Hafstad fra Helsedirektoratet er inne på et mer produktivt spor med sitt innlegg 5. august, hvor hun helt korrekt hevder at det er god dekning i forskningslitteraturen for å anbefale at barn spiser frokost. Men barn er ikke voksne. Barn bør ikke oppfordres til å slanke seg, og bør heller ikke droppe frokost som et middel for dette.
Å gå ned i vekt handler først og fremst om å spise mindre enn du bruker. For det andre bør en spise sunn mat. Spørsmålet en likevel står igjen med, er om tidspunkt for måltidene har en egen effekt utover dette, slik forsvarerne av frokost hevder.
I mange samfunn med større aktivitetsnivå enn vårt eget, har det å spise kun ett stort måltid vært en naturlig måte å ordne dagens næringsbehov på. Men, skal vi tro Jaquesson, led de vel alle av ustabil psyke og dårlig humør.
Sammenhenger. Hafstad er mer saklig og viser til sammenhenger mellom frokost og ulike kognitive effekter. Men hun overdriver i mine øyne konsensusen rundt betydningen av frokost i studier som ser på korttids- eller langtidseffekter på kognisjon. Og om årsakene er fysiologiske eller kun går på adferd, er fortsatt omdiskutert.
En sammenligning av studier fra utviklede og underutviklede land støtter en evolusjonær teori om at de positive kognitive effektene av frokost skyldes at kroppen har vent seg til en slik rytme. Studier fra Jamaica og Peru viste at det kun var underernærte barn som tjente på å spise frokost, mens friske barn greide seg fint uten. Evolusjonært vet vi at vi tilpasser oss et utrolig variert kostholdsmønster, og det er mye som tyder på at dette også kan gjelde korttidstilpasninger.
Lavt blodsukker. Hovedårsaken til manglende giv på jobben er nok lavt blodsukker. Men metaforen om bilen som kjører langtur på tom tank, holder ikke. Føler du deg frisk og rask uten frokost, er det mye som tyder på at du greier deg fint uten.
Å ikke spise frokost er ingen vidunderkur for å gå ned i vekt. Men ikke få dårlig samvittighet om du dropper den.
Aksel Braanen Sterri 