Mattereferansene gjennomstrømmer TV-serien, viser ny bok.
Bokanmeldelse i Dagbladet 27. juni 2014 av «The Simpsons and their mathematical secrets» av Simon Singh, Bloomsbury 2014.
At Lisa Simpson i TV-programmet «The Simpsons» er et mattegeni, vet alle som har tatt en titt på serien. At mange av produsentene og forfatterne bak serien med døgeniktene Bart og Homer Simpson har master- og doktorgrader i matematikk, er det nok færre som vet.
Simpsons er nå inne i sin tjuefemte sesong siden debuten i desember 1989, og er med dette et av de mest suksessfulle TV-programmene noen sinne.
Men ved siden av å tekkes de store masser, fra ung til gammel, er serien også blitt ett av nerdenes yndlingsprogrammer.
Ikke tilfeldig
Forfatter av boka «The Simpsons and their mathematical secrets, Simon Singh», er en av nerdene. Han har selv doktorgrad i partikkelfysikk og har tidligere skrevet mange populærvitenskapelige bøker, blant andre «Fermats siste sats» og «Koder». I denne boka tar Singh for seg en håndfull av de over hundre eksemplene på skjult matematikk fra Simpsonsuniverset.
Singh er god til å bruke Simpsons-episodene som inngang til mer utførlige drøftinger av matematiske spørsmål. Strukturen i hvert kapittel er enkel: Et merkelig tall har sneket seg inn på en boktittel, eller et annet tilsynelatende tilfeldig sted i en episode. Det er imidlertid langt fra tilfeldig, kan Singh opplyse.
Både for å more seg selv og for å skape flere lag med humor i serien har de matteinteresserte serieskaperne lurt inn hint til nerdene og matematikerne der ute, uten at det forstyrrer de mindre matematisk interesserte seerne. Vi skjønner jo ikke referansen uansett.
Artig tall
Et eksempel er tallet 1729, som er en gjenganger i flere episoder. Hvorfor dette tallet? Jo, for det første er det et Harshad-tall, det er et tall hvis siffer kan deles med summen av sifrene som utgjør det, uten rest. Men ikke bare det. Det er også det minste tallet som kan uttrykkes som summen av to kuber på to ulike måter.
Matematikken i The Simpsons gir Singh muligheten til å utføre det som egentlig ser ut til å være målet med boka: å ta med den jevne leser på en tur i matematikkens verden. Vi blir presentert irrasjonelle tall som ð (pi) og e, og Fermats siste sats på en pedagogisk måte.
Selv den som halvsov i matematikktimene på videregående kan med en viss innsats følge Singh på disse reisene.
Ikke noe dypdykk
Boka er nok en stor suksess for Singhs likesinnende, som allerede har fattet interesse for den skjulte matematikken i Simpsons. Det er mulig at boka også vil gjøre at de mattenerdene som ikke allerede er frelst, vil finne Simpsons mer fascinerende enn de gjorde før.
Det er derimot usikkert om boka vil omvende vanlige Simpsons-seere til ytterligere matematikkstudier. For boka gir ingen bredere forståelse av Simpsons-universet. Vi blir riktig nok kjent med dem som har laget programmet, men forfatterens valg av hovedtema kommer i veien for at vi virkelig blir kjent med dem. Det er få intervjuer eller få virkelige dypdykk i hvem produsentene er. Det er i all hovedsak CV-en deres vi blir kjent med.
Det er matten som er i fokus, og koblingen til Simpsons blir derfor litt halvveis. Primtall blir verken mer motiverende eller enklere å forstå bare fordi vi får vite at det inngår i en Simpsons-episode. For de som er interessert i en relativt lettfattelig introduksjon til en del av matematikkens verden, er Singhs bok intet dårlig sted å starte. For den jevne Simpsons-seer, eller den som vil forstå The Simpsons i større grad, er det derimot mindre å hente.
Aksel Braanen Sterri 