En potent venstreside

Kronikk i Dagbladet 2. mars 2012 som del av 00-serien.

Sosialdemokratiet er under angrep fra både venstre- og høyresiden.

Sosialdemokratiet er under angrep fra både venstre- og høyresiden. Høyres Torbjørn Røe Isaksen hevder i Dagbladet 27. februar at venstresiden «simpelthen mangler et politisk prosjekt», og nestleder i Rødt, Bjørnar Moxnes, mener at sosialdemokratiet ikke lenger driver venstresidepolitikk. Har de rett?

De siste tretti årene har moderne stater – i stor grad uavhengig av partiet som satt ved makten – gjort skattene mindre omfordelende og privatisert og redusert sjenerøsiteten i velferdsordningene. Dels som en konsekvens ser vi økende økonomiske ulikheter og stigende arbeidsledighet, spesielt blant unge. Dette gjør ikke et sosialdemokratisk prosjekt utdatert, slik Røe Isaksen later til å tro. Det krever, som Moxnes er inne på, mer venstresidepolitikk. Og det er mer enn nok ideologisk og politisk sprengkraft i det sosialdemokratiske prosjektet i det 21. århundret.

Med utviklingen i Europa i bakhodet er det på tide å løfte fram de sosialdemokratiske målsetninger, nemlig et samfunn hvor både politisk og økonomisk makt demokratiseres. Alle skal gis like muligheter. De som lykkes må bidra, slik at de som ikke lykkes skal kunne delta i samfunnet på lik linje med alle andre. Dette er mål som fortsatt bør motivere.

Utfordringen ligger i å føre en politikk som hegner om de nevnte mål samtidig som den stimulerer til økonomisk vekst, og holder statens utgifter så lave som mulig. Det er her den sosialdemokratiske verktøykassen spiller inn. Først og fremst skal så mange som mulig få muligheten til å arbeide. Et potent sosialdemokrati bør likevel ikke nøye seg med det. Skatt må tas tilbake som politisk virkemiddel for å gi flere sjansen til å lykkes.

Staten spiller en avgjørende rolle for at vi skal nå de mål vi setter oss: nemlig å gi folk reell frihet og makt over egne liv, ved å få folk i arbeid og gi et verdig alternativ til de som i kortere eller lengre perioder er utenfor. Et illustrerende eksempel er de siste førti års kvinnevennlige velferdsreformer som har gitt kvinner muligheten til å leve selvstendige liv, og kombinere arbeid og familieliv. Dette er vinn-vinn politikk, hvor kvinners frihet og makt over eget liv økes, og statens utgifter reduseres.

Vi må følge den samme logikken for morgendagens arbeidsmarked. Mens høyresiden ønsker å få flere i arbeid ved å kutte i velferdsordninger og i arbeidsvernet, en politikk som uten hell har vært forsøkt i flere land de siste tiår, må venstresida gi svar på hvordan vi kan hjelpe folk å hjelpe seg selv.

Vi ser en utvikling mot et mer fleksibelt og kunnskapsbasert arbeidsliv. Framfor å svekke arbeidsvernet, vil det å sikre verdige og regulerte arbeidsforhold kunne gi flere muligheten til å delta og stå i arbeidslivet i lengre perioder. Å tilpasse arbeidsliv og velferdsordninger så flere har muligheten til å komme i arbeid krever sannsynligvis mer stat og ikke mindre.

En god sosialdemokratisk politikk har historisk oppnådd kunststykket å skape økonomisk vekst ved å demokratisere makt og gi et sikkerhetsnett til alle innbyggere. Tiden er ikke over for denne måten å tenke vinn-vinn politikk på.