Hans Olav Lahlum og Øivind Bratberg kårer de beste og verste britiske statsministerne i ny bok.
Anmeldelse av «Britiske statsministre 1900-2015: fra Lord Salisbury til David Cameron», skrevet av Hans Olav Lahlum og Øivind Bratberg. Anmeldelsen sto på trykk i Dagbladet 4. mai 2015.
Terningkast 4.
7. mai går britene igjen til valgurnene. I den anledning har historiker og storprodusent av politiske biografier, Hans Olav Lahlum, og statsviter og prisbelønnet formidler Øivind Bratberg, i samarbeid gitt ut bok om de 22 britiske statsministrene i perioden 1900-2015. Resultatet er en god bok, som gir en solid innføring i britisk historie.
Hvert kapittel tar for seg én statsminister, fra fødsel til død. Det gjør at selve statsministerjobben får mindre oppmerksomhet enn den fortjener, men det er også et nødvendig valg. Politiske liv skapes ikke på noen få år og deres innflytelse begrenser seg ikke til å være regjeringssjefer.
En leksikalsk murstein
Boka er en murstein på nesten 800 sider, inkludert 100 sider med sluttnoter. Den ambisiøse rammen på prosjektet gjør imidlertid at plassen ikke er tilstrekkelig for å forhindre at den til tider blir overfladisk og oppramsende. Det er sjelden forfatterne virkelig greier å engasjere denne leseren.
Siden boka mangler et overgripende teoretisk perspektiv eller en helhetlig idé, er den avhengig av at politikeren i seg selv engasjerer. Ikke overraskende er kapitlet om Churchill et av de mer interessante. Her får Lahlums leksikalske fortellerstemme også hjelp av Churchills egen vittighet.
Bør leses i rykk og napp
Boka bør med fordel leses i rykk og napp, eller brukes som oppslagsverk. Til tross for at forfatterne skal ha honnør for å makte å sy bitene relativt sømløst sammen, uten for mange gjentakelser, skal du være svært interessert for å ta for deg boka i et jafs. Da er det en stor fordel at hvert kapittel står på egne bein.
Det som løfter prosjektet er forfatternes evaluerende rolle. Statsministerne blir vurdert og noen får saktens passet sitt påskrevet. Hvert kapittel starter med et kort resymé og avsluttes med hvor god og viktig statsministeren var i sin samtid. Har du dårlig tid er det derfor fint mulig å “jukse litt”.
Churchill er beste statsminister
Et spesielt interessant grep er at forfatterne tar på seg å rangere statsministerne fra best til dårligst. Winston Churchill og Margareth Thatcher er ikke overraskende høyt på lista. Men Clemet Attlee får en kanskje overrasende andreplass. Anthony Eden og Neville Chamberlain får den tvilsomme æren av å bunne lista.
Til tross for at dette gir en ekstra spenning i bokprosjektet, er det likevel mangelfullt forankret i boka som helhet. Teksten motiveres på ingen måte av rangeringen, og når det nevnes i løpende tekst virker rangeringen uklart motivert. Kanskje hadde boken tjent på å gjøre dette mer gjennomført.
Er du ute etter en grundig, lettfattelig innføring i britisk politisk historie, kan boka likevel anbefales.
Aksel Braanen Sterri 
dust