Norge trenger en kulturpolitikk for Google. Her er ti innspill for å bygge fremtidens norske nettsamfunn.
Kronikk i Aftenposten 28. juni 2013, sammen med sjefredatktør i Store norske leksikon Anne Marit Godal.
Kulturminister Hadia Tajik (Ap) ønsker å gi et løft for kultur, og inviterer nå alle til å påvirke tredje del av kulturløftet. Målet er å skape større deltagelse, bredt ytringsmangfold og åpne opp for de digitale mulighetene. Vi vil utfordre Tajik til å åpne for tiltak som ikke står på ønskelistene til de etablerte kulturpolitiske aktørene.
Nettsamfunnet er i ferd med å bli den desidert mest sentrale arenaen der vi innhenter og deler kunnskap og utøver demokratisk borgerskap. Likevel står vi uten politikk og bare noen få millioner av de lovte 15 milliardene i kulturpotten, går til tiltak i nettsamfunnet.
Bygge bro
Folk leser mer enn noensinne – og de gjør det på nett. De søker kunnskap og diskuterer hele tiden – på nett. I Store norske leksikon erfarer vi hva internett kan bety: Det betyr at lesere finner mye mer informasjon, men det kan også bety at forfattere får langt flere lesere! Mens siste papirutgave bare solgte 7000 eksemplar i alt, har snl.no nå like mange lesere i timen! Og nettet kan skape dialog mellom lesere og forfattere.
Folk oppsøker ikke biblioteket først hvis de vil lese om New age eller Sokrates. De googler. Og Google finner ikke teksten i bøkene. Det betyr at alt det kloke innholdet produsert av forfattere ikke fins der leserne leter. Det samme kan sies om mange andre kulturuttrykk: Hvorfor finner barna våre masse Donald, men ingen Kardemomme by på YouTube?
Norge trenger en kulturpolitikk for Google. Her er ti innspill for å bygge fremtidens norske nettsamfunn:
1. Den gode teksten er like viktig i nettsamfunnet som i papirsamfunnet. Lag en språk- og litteraturpolitikk der målet er å skape gode norske skjønn- og faglitterære tekster som alle borgere kan finne – på internett.
2. Gi nye typer utgivere en sjanse: Et forlag er ikke en som gir ut papirbøker, men en som velger ut, redigerer, publiserer og markedsfører litteratur. Gjør om på støtteordningene så de blir formatnøytrale og ikke forutsetter bestemte forretningsmodeller: Gi Kulturrådet støtteordninger som kan omfatte kvalitetstekst (fagtekst, skjønnlitteratur, bilde), som er publisert og søkbart på nett.
3. Bestem hvilket innhold som er så viktig at alle skal ha gratis og reklamefri tilgang til det. De viktigste er ordbøker, leksikon og Barne-TV. Sørg for å bygge en gratis norsk barnekultur på nett.
4. Gi rom for innovasjon, for eksempel ved en offentlig digitaliseringsbank som investerer i gode ideer.
5. Folk med kulturkompetanse besitter ikke nødvendigvis nettkompetanse. Før kulturpenger blir brukt på digitalisering må eksperter vurdere og gi råd så tiltaket blir digitalt nok.
6. Offentlig støtte bør gi tilgjengeliggjøringsplikt: Når man får støtte bør man dele kulturproduksjonen i nettsamfunnet.
7. Å formidle kultur er å kommunisere med borgerne. Staten skal ikke selv eie digital kulturformidling, men ha digital forvaring i formater som gjør det enkelt for andre å gjenbruke og videreformidle.
8. Kulturprodukter med offentlig støtte bør ha lisenser som gjør det lovlig for folk å formidle, referere og lenke til innholdet på nett. m frie, ikke-kommersielle lisenser undergraver inntektsgrunnlag (som for eksempel Kopinor-vederlaget) må grunnlagene reforhandles. Det er vanskelig, men lettere enn å endre måten internett virker på.
9. Gi penger til tiltak som lærer voksne og barn å mestre digitalt språk, for eksempel programmering.
10. Støtt nettsider som legger til rette for dialog på tvers, god ytringskultur og som tar redaktøransvaret for kommentarfeltet alvorlig.
PS: Vi skal selvfølgelig ha lik moms for publisering på papir og andre formater. Kulturstøtte er ikke støtte til treforedling.
Aksel Braanen Sterri 