Bomskudd om klageordning

Leserinnlegg i studentavisa Universitas 29. februar 2011. Professor Bjørn Erik Rasch hadde svart i Universitas 26. januar på innlegget mitt om blind sensur i samme avis 19. januar.

Studentene ønsker en ny sensurordning. Vi vil vekk fra en ordning hvor klagekommisjonen får vite den tidligere gitte karakteren og førstesensors identitet. Vi vil ha blind omsensur. Professor Bjørn Erik Rasch går i sist ukes Universitas til frontalangrep på både min bruk av hans studie, og også studentenes standpunkt i saken. Rasch bommer på begge punkter.

Rasch har rett i at det finnes potensielle ulemper ved å gå inn for blind omsensur, men at det er «en fiks idé» som «det er intet å vinne på» er selvfølgelig tøv. Rasch nevner selv at hans eget institutt (statsvitenskap) endrer «relativt få karakterer» og ser dette som uproblematisk. At den lave endringsandelen kunne ha noe med dagens klageprosess å gjøre, slik hans egen forskning tilsier, ser ikke ut til å ense ham.

Data fra undervisningsleder ved Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) ved Universitetet i Oslo (UiO), Arnt Maasø, gir støtte til min tolkning av Raschs studie, nemlig at dagens ordning favoriserer førstesensors avgjørelse. På sin blogg redegjør Maasø for det naturlige eksperimentet han var del av på IMK. I 2005 gikk man vekk fra den modellen man i dag har på UiO og over til den ordningen studentene nå ønsker.

Tallenes tale er klar. I 2004 forble 84 % av karakterene uendret. Ikke overraskende er dette omtrent gjennomsnittet på UiO i dag. Da den nye ordningen ble innført i 2005, ble nesten halvparten av karakterene uendret, 39 % fikk bedre karakter og 13 % dårligere.

Med blind sensur fikk mange flere studenter bedre karakter, mens noen flere fikk dårligere karakter. Dette støtter tesen om at sensor blir påvirket av karakter, og av å vite sensors identitet. Dette støtter altså opp om Raschs funn, selv om han ikke ser det selv.

Rasch tar likevel opp et viktig punkt. Klagekommisjonen kan ta like feil som ved første sensur. Men det er ikke grunn nok til å beholde dagens ordning. Det er bedre å sette inn strategiske tiltak for å sikre at klagekommisjonen blir så god og rettferdig som den kan bli. Det kan tilstrebes ved å la de to sensorene gi separate karakterer, og først etter at hver har gitt sin karakter gå inn i diskusjoner.

En ny ordning vil hindre at urettferdige karakterer blir reprodusert i klagekommisjonen. La oss ignorere visse bakstreverske professorers innvendinger og forholde oss til de data som foreligger.