Ny klagepraksis

Leserinnlegg i studentavisa Universitas 19. januar 2011.

Karakterene er kommet og noen opplever bedømmelsen som bitende urettferdig. De kan ha rett. Derfor er retten til klage nedfelt i lov. Men dagens klagepraksis ved Universitetet i Oslo (UiO) går på rettssikkerheten løs.

Dagens praksis er at klagekommisjonen blir gjort kjent med karakteren og tidligere sensors identitet. Dette er uheldig. Det er høyst sannsynlig at den første sensorens begrunnelse og karaktersetting vil virke inn på klagekommisjonens bedømmelse. Tross alt, sensorer er bare mennesker de også.

Denne påstanden støttes av et eksperiment publisert i Tidsskrift for samfunnsforskning i 2009. Eksperimentet gikk ut på å gi to grupper sensorer den samme eksamensbesvarelsen, en D, altså en under middels prestasjon. Den ene gruppen sensorer vurderte besvarelsen alene (alene-gruppen). Den andre gruppen ble også bedt om å vurdere den alene, men fikk før fristen tilsendt en e-post av en antatt medsensor om at den så karakteren som en B, en meget god prestasjon. De ble så bedt om å komme med sitt eget karakterforslag (påvirknings-gruppen).

Forskjellene viste seg å være dramatiske. De to gruppenes karaktersetting varierte med nesten et helt karaktertrinn. Mens nesten halvparten i «alene-gruppen» ga karakteren D, var det bare 1/10 i «påvirknings-gruppen» som ga den samme karakteren. Med andre ord, bare rundt 10 prosent ga den karakteren som besvarelsen var ment å speile. Og det var 2,5 ganger så mange sensorer som ga besvarelsen B i den påvirkede gruppen.

Dette skyldes, ifølge forskerne, mest sannsynlig et ubevisst sosialt press og de poengterer at medsensors identitet vil påvirke en sensors karaktergivning.

For studentenes rettssikkerhets skyld, er det på tide å endre praksis. En klage bør foretas på fullstendig likt grunnlag som ved første sensur. Det vil si at verken karakter, begrunnelse fra sensor eller studenten sendes til den nye klagekommisjonen.