RadicalxChange: En radikal utvidelse av demokratiet

Hvis demokrati er så bra, hvorfor har vi så lite av det?

Del 3 i artikkelserien fra RadicalxChange-konferansen i Detroit 22.-24. mars, publisert i Dagbladet 20. mai.

Folket er den grunnleggende kilden til legitim maktutøvelse i vårt politiske system og vi velger dem som representerer oss. Vi har likevel en ytterst begrenset evne til å påvirke hvem som fatter avgjørelsene og hvordan de utøver makten de har, enten vi snakker om næringsliv, politikk eller organisasjonsliv.

Kanskje skyldes det at folkestyre ikke er så bra som festtalene skulle tilsi. Når det kommer til stykket er det kanskje ikke så mange av oss som har tro på at folket vil ta kloke avgjørelser om de fikk bestemme mer. Hva vil f.eks. skje med mindretallet hvis flertallet bestemmer? Og kan folk nok om avgjørelsene de er forventet å ta?

Men hva om problemene ikke skyldes folket, men måten demokratiet er organisert på? Når én person har én stemme, gir ikke det oss en mulighet til å vise at vi bryr oss om og kan mer om noen saker enn andre. Mange av oss skulle gjerne ha byttet fra oss litt makt over enkelte saker for å få mer makt over andre saker. Den muligheten finnes imidlertid ikke.

Dette er problembeskrivelsen til en nystartet bevegelse, kalt RadicalxChange, radikal endring. RadicalxChange springer ut av Glen Weyl og Eric Posners bok Radical Markets og har allerede tilknyttet seg 100 lokalforeninger i mange land, hvor jeg er tilknyttet den norske.

For å gi folk mer makt over beslutningene som fattes på våre vegne har Glen Weyl kommet opp med ideen om et kvadratisk stemmesystem. Demokratene i Colorado har allerede brukt denne metoden til å prioritere hvilke saker de bør gi penger til. I teorien kan systemet brukes til å stemme både på partier og saker, men det er enklest å forklare med utgangspunkt i saker.

Glem systemet hvor du bare har én stemme. Du får heller utdelt en mengde «poeng» som du så kan konvertere til stemmer og deretter fordele på flere saker.

Se for deg at du går inn på en nettside hvor en rekke politiske saker listes opp, hvor du kan stemme for og imot de ulike sakene. Er du for eller mot ulv? Hvor mange flyktninger vil du at vi skal ta imot? Er du for eller mot rushtidsavgift?

For å uttrykke hvor mye du er for eller mot en sak så kan du dra opp og ned på en temperaturmåler knyttet til hver sak, for å indikere hvor mye du er for eller mot. Jo mer du drar den oppover, desto mer er du for og jo mer poeng bruker du på denne saken. Hvor mye mer poeng? Jo, du ganger antall stemmer med seg selv. 1 stemme koster 1 poeng, 2 koster 4, 10 koster 100. Derav det kvadratiske stemmesystemet.

Hvordan dette tapper deg for makt over de andre sakene visualiseres ved at størrelsen på temperaturmålerne på de andre sakene reduseres i takt med at du bruker opp poengene dine. Du vil dermed tvinges til å prioritere hvor mye du synes det er verdt å uttrykke dine sterke preferanser i en enkelt sak.

Vil ikke en minoritet med sterke meninger om en sak bare bruke alle poengene sine til å trumfe gjennom sitt standpunkt der den tause majoritet mener det motsatte? Kanskje, men er ikke det en styrke snarere enn en svakhet? Det virker rimelig at en minoritet som berøres veldig av en sak, bør få mer å si, i alle fall så lenge de er villig til å gi fra seg innflytelse i andre spørsmål.

Det er også verdt å minne om at systemet har en innebygd modererende virkning. Når det blir eksponentielt dyrere å uttrykke dine intense preferanser, vil det lønne seg å velge mer moderat. Sammenlign dette med dagens foretrukne måte å uttrykke sterke preferanser på: å uttrykke sinne og frustrasjon over den rådende politikken eller en spesielt dum meningsmotstander i avisenes kommentarfelt eller på sosiale medier. På disse arenaene belønnes sinne og polarisering.

Noen vil kanskje være redd for at det kvadratiske stemmesystemet er for sensitivt for folk sine preferanser. Noen vil mene at politikerne bør utvikle politikk i tråd med folkets egentlige vilje, ikke det de sier se vil ha til enhver tid. Men selv om vi skulle ha det som ideal, tror vi politikerne våre har evnen til å identifisere folkeviljen?

Jeg tror likevel det er noe i denne kritikken. Politiske partier skal ikke bare fungere som svamper i møte med folks preferanser. De politiske partiene er også med på å forme folks ønsker, og fungerer dermed som et medium mellom de politiske realitetene og folkeviljen.

En måte å styrke det kvadratiske stemmesystemet kan derfor være å synliggjøre informasjon fra partier på nettsiden. Hva mener de ulike partiene om de ulike sakene og hvorfor? Vi trenger imidlertid ikke begrense oss til partiene. Vi vil kanskje ønsk å vite hva fagforeningen vi er medlem av eller Fotballforbundet mener om sakene.

For at vi ikke skal overbelastes, kan vi sette innstillingene slik at du stemmer i tråd med ditt favorittparti i alle saker der du ikke selv velger å fravike fra partilinja. Eller du kan følge partiet ditt i alle saker unntatt i arbeidslivsspørsmål, hvor du heller følger fagforeningens synspunkt.

Dette er radikalt, og ingen av bærebjelkene i samfunnet bør endres over natta. Heldigvis har dette kvadratiske stemmesystemet en rekke bruksområder. Alle organisasjoner må ha en måte å fatte beslutninger i fellesskap på, og mange organisasjoner vil tjene på å gi medlemmene sine mer makt over beslutningene. Slik kan de utnytte medlemmenes samlede visdom. Kanskje kunne et kvadratisk stemmesystem brukes til å fordele forskningsmidler på en bedre måte enn dagens toppstyrte modell gjør. Kanskje kunne modellen gitt arbeiderne mer direkte makt over bedriftens store avgjørelser.

Jo mer vi tar systemet i bruk jo mer trening i å fatte demokratiske beslutninger vil vi få. Vi vil også venne oss til hvordan systemet fungerer før det eventuelt skaleres opp på den store arenaen.

Teknologer i RadicalxChange-bevegelsen lager i disse dager applikasjoner med åpen kildekode som kan tas i bruk av organisasjoner med noen små tilpasninger. Kanskje står vi på trappene til en radikal utvidelse av demokratiet i vårt samfunn.