Essay: Et forsvar for moralmedisin

Global oppvarming, urettferdighet og terror. Er menneskeheten i stand til å forhindre utryddelse?

Essay i Dagbladet 13. mars 2015, inspirert av boka Unfit for the Future: The Need for Moral Enhancement, skrevet av filosofene Oxford-filosofene Julian Savulescu og Ingmar Persson.

Du går forbi en myr i din beste dress og din splitter nye iPhone 6 og ser at et barn er i ferd med å drukne. Er du moralsk forpliktet til å kaste deg ut i myra for å redde barnet, selv om det vil ødelegge dressen og iPhonen? Selvfølgelig er du det.

Og du ville reagert sterkt på alle som ville prioritert annerledes. Hvilken latterlig lav pris for å redde et døende barn. Noen vil gå lenger, ingen kostnad er stor nok for å forhindre dem fra å redde et barn. Vi kaller slike mennesker spesielt moralske og vi beundrer dem for det.

En menneskelig svikt

Likevel dør det daglig barn i mindre heldige steder av verden, som kunne vært reddet om du hadde bidratt med mindre enn prisen for dressen eller iPhonen alene. Er disse barna mindre verdt? Eller er det slik at moralen krever mindre av oss i disse tilfellene?

Selvfølgelig ikke, svarte etikeren Peter Singer som lagde dette tankeeksperimentet. Årsaken til at vi favoriserer de som er nære og synlige, framfor de vi ikke ser er rett og slett en menneskelig svikt, som når vi ikke greier å avstå fra det siste kakestykket.

Problemet ligger i vår evolusjonært utviklede, moralske psykologi. Vi er ikke utviklet for å handle i tråd med de mest grunnleggende moralske doktriner, som å vurdere alle mennesker likt og å hjelpe dem som er i nød.

Psykologen Steven Pinker argumenterer i boka The Better Angels of Our Nature (2011) for at vi kan utvikle institusjoner som fremmer det beste i oss. Det har vi foreløpig hatt hell med. Sammenlikner vi dagens voldsrater med tidligere tiders, er det tydelig at verden er blitt et fredeligere og mer humant sted.

Global terror

Demokratiet tar på alvor at alle menneskers interesser – i alle fall innad i hver stat – teller like mye. Regionale forsøk som EU utvider dette til å gjelde flere land. Den liberale rettsstaten, som har vern av menneskets grunnleggende rettigheter som sin kjerne, sikrer oss mot overgrep fra både medborgere og staten selv.

Men det liberale demokratiet er ikke nok til å møte framtidas utfordringer. To overnasjonale utfordringer, terrorisme og global oppvarming, viser dette tydelig.

Selv om Pinker har rett i at våre institusjoner får fram det beste i mennesker, gjør våpenteknologien at noen få råtne epler har større mulighet enn noen gang før til å utøve skade på andre.

PSYKOLOG: Steven Pinker. foto: AFP PHOTO / Prakash SINGH / NTB Scanpix

Global terror er en fare som aldri før og mer effektive masseødeleggelsesvåpen kan lett spre seg.

I møte med denne utfordringen kommer ikke bare den liberale rettsstaten til kort; den står i veien for å løse den. 13. mai 2014 ble retten til privatliv tatt inn i Grunnloven.

Staten har nå en forpliktelse til «sikre et vern om den personlige integritet.» Men jo mer staten respekterer og sikrer den enkeltes rett til privatliv, jo vanskeligere blir det å bekjempe terrorisme.

Dødelige virus

For øyeblikket kan trusselen om terrorisme virke liten nok, men det er ikke utenkelig at terrorister vil kunne få tak på svært effektive og dødelige virus. For eksempel kan genetisk endring av kopper-viruset gjøre det mulig for terrorister å ta livet av millioner av mennesker på enkelt vis.

For å forhindre slike anslag er det bare en medisin: Mer overvåkning. Rett til privatliv står dermed i veien for rett til liv overhodet.

Også demokratiet byr på problemer, og på intet område er det tydeligere enn klima. Hele det vitenskapelige miljøet forteller oss at vi er i ferd med å overopphete planeten vår med forferdelige konsekvenser for mennesker og resten av økosystemet vi er en del av. Likevel gjør vi lite med det.

En årsak til det ligger i selve demokratiets kjerne, valgkanalen som motiverer til en kortsiktig horisont. Politikere er på valg hvert fjerde år, og det er derfor i deres fremste interesse å tilby velgerne goder innen de skal på valg neste gang. Til vanlig sikrer det at politikere representerer folket. Nå står det i veien for å løse vår tids største utfordring.

Endre menneskene

Så hva kan vi gjøre? I boka Unfit for the Future gir Oxford-filosofene Ingmar Persson og Julian Savulescu en gammel filosofisk paradegren en moderne vri. Både de gamle grekerne, som Platon, Platon og Aristoteles og opplysningstenkere som Rousseau, var opptatt av hvordan vi kan bli mer moralske vesener. Om ikke institusjonene kan bli perfekte, må vi endre menneskene.

Et demokrati organisert rundt valgkanalen blir ikke bedre enn det du putter inn i systemet. Om et flertall ønsker det som til enhver tid maksimerer deres kortsiktige egeninteresse vil aldri demokratiet kunne løse våre utfordringer. Om hver velger derimot anlegger et mer langsiktig og selvoppofrende perspektiv kan demokratiet gi gode løsninger.

Men hva er de historiske merittene til moralsk utdanning? Som Steven Pinker viser oss har vi grunn til å være stolte. Sammenliknet med tidligere tider, er vestlige land fredelige paradis det må ha vært umulig å se for seg for bare noen hundre år siden. Vi inkluderer stadig flere i vårt moralske univers; både rasisme og sexisme har gått fra å være majoritets- til minoritetssyn.

Likevel viser eksemplet med jenta i myra at vi fortsatt lider av «lokalisme». Det er forkastelig å prioritere luksusgoder over å redde andre menneskers liv. Likevel er det en prioritering vi gjør daglig.

«Moralmedisin»

Vi er åpne for læring og vi kan intellektuelt forstå urimeligheten i våre handlinger. Men begrensningene i vår moralske psykologi er dypt forankret i oss. Og hver nye generasjon må opparbeide seg evnen til å handle, ikke bare tenke, moralsk. Det gjør at framskrittet går saktere enn vi skulle ønske.

Persson og Savulescu foreslår derfor at vi må ty til hardere lut enn utdanning og opplysning for å gjøre oss i bedre stand til å ta moralske valg.

Vi må forbedre vår moral ved hjelp av gen-seleksjon eller ved hjelp av legemidler.

Uten det er «det mest sannsynlige hendelsesforløpet at vi går inn i en form for global kollaps … og at menneskehetens vil dele skjebnen til andre, nå utdødde menneskekulturer, som den på Påskeøya.»

Det kan virke radikalt å ta i bruk «moralmedisin». Men er medikamenter verre enn utdanning? Begge er irreversible, inngrep i barn og ungdoms liv.

Utdanning endrer hjernen vår på måter som det ikke er mulig å reversere. Når du har lært noe, så vet du det, og læring er lettere enn avlæring.

Det er heller ikke slik at medikamenter gjør oss mindre frie. Noen mennesker er mer moralske enn andre. Det vil være absurd å si at de er mindre frie av den grunn. Snarere kan man si at de som handler etter det de og vi alle vet er det rette, er mer fri, enn de som lar sine primalinstinkter drive dem.

Antidepressiver

Det finnes riktig nok enda ingen moralmedisin som kunne fylt formålet. Men midler som er laget for andre hensyn, viser lovende virkninger.

Oksytocin er et hormon og en nevrotransmitter som blir spesielt trigget ved sex og berøring. Oksytocin er trolig med på å fremme bånd mellom romantiske partnere og mellom foreldre og barn.

Bruk av kunstig tilført oksytocin i økonomiske eksperimenter har også vist seg å øke tillit og sjenerøsitet. Et problem er at det øker «lokalismen» i moralpsykologien vår. Båndene til flokken styrkes, på bekostning av «de andre».

Et annet medikament som virker positiv, er en spesiell type antidepressiver, såkalte SSRI. Den virker slik at den hemmer absorberingen av serotin, slik at det blir mer igjen for å stimulere reseptorer i hjernen. Økonomiske eksperimenter viser at SSRI fremmer rettferdighetssansen og viljen til å samarbeide. Det er altså mulig å påvirke moralen med medisiner.

Å massemedisinere barn vil selvfølgelig by på utfordringer, men mange av dem er overdrevne.

Noen vil anse det som et overgrep fra myndighetenes side om barn skulle bli tvangsmedisinert mot foreldrenes vilje. Men vi aksepterer allerede at myndighetene påbyr barn utdannelse, selv om det strider mot foreldrenes ønsker. Vi forbyr omskjæring av jentebarn og mange av oss ønsker et påbud om vaksiner.

Om moralmedisin hadde de lovede virkningene, er foreldrenes rett til å bestemme over sine egne barn en liten pris å betale.

Det kan imidlertid tenkes at mer tillitsfulle, rettferdige og altruistiske mennesker, vil være enklere å utnytte. Persson og Savulescu foreslår derfor å koble bruken av moralfremmende medikamenter med utbredt overvåkning.

Gitt de teknologiske mulighetene for å gjøre massiv skade, bør vi strekke oss langt og lenger enn vi gjør i dag, for å hindre terrorister i å utføre deres grusomme handlinger og andre i å utnytte oss.

Men er bedre moral virkelig veien mot et fredeligere og mer rettferdig samfunn? Vi får ikke vårt daglige brød fordi bakeren har omtanke for oss, men fordi han tjener på det. Gitt menneskets moralske psykologi er det en fare for at moralmedisin ville sendt store horder til Afrika for å bygge barnehjem, framfor å gjøre sin usynlige del i markedsøkonomien. Resultatet ville være mer godfølelse, men gitt dårligere konsekvenser.

Det er en innvending som bør tas på alvor. Blir ikke moralmedisinen spisset nok kan den gjøre mer skade enn gagn.

Den kan likevel spille en rolle. Selv svært moralske mennesker kan forstå at de gjør bedre nytte ved å tjene mye penger og gi dem bort mest mulig effektivt, eller ved å stemme på et parti som gjør det bedre for de verst stilte, framfor at de selv er i direkte kontakt med dem de hjelper.

Globale institusjoner

Medikamenter bør derfor ikke råde grunnen alene for å gjøre oss mer moralske. Fortsatt vil utdanning spille en sentral rolle, og vi bør øke innsatsen innen både moralfilosofi, rasjonell tenkning og innsikt i markedsøkonomiens virkemåte.

Vi bør også arbeide hardt for å få på plass globale, demokratiske institusjoner som gjør oss alle til «globale borgere». Kanskje kan moralmedisin gjøre oss mer tilbøyelige til å støtte opp om og delta i dette arbeidet.

Noen vil kanskje si at massemedikasjon gjør oss mindre menneskelig. Men med tanke på at vår omtanke for andre enn de nærmeste er en av de egenskapene som virkelig skiller mennesket fra resten av dyreriket, kan man heller si at det gjør oss mer humane.

Advertisements

38 Comments

Filed under bioetikk, essay

38 responses to “Essay: Et forsvar for moralmedisin

  1. Pingback: » Tvangsmedisinere befolkningen?

  2. Pingback: Sosialdemokrat vil medisinere folk på grunn av manglende bekjempelse av angivelig global oppvarming og fattigdom | Ekte nyheter

  3. Du synes å innse at skolen har stor betydning. Har det slått deg at det er kanskje den, med sin oppgave å tilpasse mennesket markedssamfunnet, som gjør en del mennesker egoistiske, profitthungrige og umoralske? Og således at det i utgangspunktet ikke er noe galt med menneskene i det hele tatt?

    Det synes på meg som om du har et veldig negativt menneskesyn, at du har veldig liten tillit til mennesker. Det synes også på meg som om du er totalt fanatisk i forhold til utviklingen av et sosialdemokrati i verden. Jeg er rett og slett sjokkert.

    • Hmm, det begynner å bli ganske mye bevis for at mennesket både innehar mye godt og mye vondt i seg. Vi har også en rekke “biaser“, som gjør det lite sannsynlig at vi vil kunne løse de utfordringene vi står ovenfor – dessverre. Til “fanatisk utvikling av sosialdemokrati”, så kjenner jeg meg ikke igjen i det. Jeg tror ikke det jeg skriver her er spesielt sosialdemokratisk. Men vi er nødt til å tenke litt utenfor boksen for å løse de utfordringene vi står ovenfor. Det kan hende at de institusjonene som har tjent oss godt hittil, som demokratiet, ikke er tilstrekkelig for å løse problemet.

      • Valla Gerd

        Dette miner om facistene og Mengele. Er det du som skal sitte på toppen og avgjøre hvem som skal medisineres med hva. Dette er det verste jeg har hørt. Er du den nye Øystein Lorentsen. Hvis det kommer en høyreregjering skal de så bestemme at folk skal medisineres mer i konservativ retning. Skal du nedlegge rettsstaten for å få til dette. Lider du av stormannsgalskap eller Jesuskompleks. Det skal være måte på hvordan du skal forandre verden til å bli et bedre sted. Jeg håper du tar mye av dette “dopet” selv og at du går til grunne før du skader andre. Dette er jo så sprøtt at det må vel nesten være en spøk. Hvis dette blir en større mediesak så vil det selvsagt få store virkninger med redusert AP støtte. Du gjør meg syk.

  4. Massemedisinering for å heve moral synes definitivt fanatisk. Hvilken politisk ramme det utspiller seg innenfor, er ikke det primære. Du nevner ikke mitt poeng med skole. Det poenget burde unge som deg tenke adskillig mer over! Du synes bemerkelsesverdig klar over skolens påvirkningskraft og innflytelse på hva slags samfunn vi har. Svært merkelig derfor at du ikke går dit for å søke løsninger, men isteden søker til massemedisinering. Du er opptatt av institusjonenes rolle, det er bra. Hva med å gjøre noe med dem, endre dem, fjerne noen? Når du imidlertid foreslår massemedisinering virker det klart på meg som et tiltak nettopp for IKKE å endre institusjonene, men motsatt; å endre menneskene slik at de passer inn i dem. Skremmende!
    Er du interessert i nytenkning omkring skole som institusjon kan du får noen grunnleggende ideer og forståelse her;


    • Jeg er helt enig med deg at vi må se til skolen og endre den. Det skriver jeg også i teksten min. Det kan imidlertid tenkes at det ikke er nok. Problemet er at vi må gjøre oss mer empatiske, altruistiske og fornuftige på nytt for hver generasjon. Det kan hende at det ikke er tilstrekkelig for å løse de utfordringer vi står overfor. Men jeg håper selvfølgelig, som deg, at det er det.

      • Noldus

        Du later til å tro at alt er tillatt i demokratiets navn. “Demokrati” er blitt et slags trylleformular for å dytte på folk all verdens uakseptable ideer.

      • Valla Gerd

        Du er jo en totalitær elitist. Må jo være at du har et Jesuskompleks..

  5. Jeg vet selvfølgelig ikke hva du legger i å “endre skolen”. For meg handler det om intet mindre enn at et paradigme-skifte må til. Sist vi så et slikt skifte i vesten var for ca. 400 år siden. Det handler altså om noe mye mer, og adskillig mer fundamentalt, enn å hive den ene reformen etter den andre inn i ulike institusjoner. Det krever en helhetsforståelse. Det krever kunnskap om hvordan de ulike bestanddelene i vårt samfunn henger sammen og en vilje til å sette et kritisk søkelys på det. Hva består det såkalte moderne prosjekt av? Hva er den vestlige ideologien? Det er dype spørsmål som krever enormt med refleksjon. Det er også en type spørsmål som det er rett og slett tabu å behandle i offentligheten, og med det mener jeg at en slik type spørsmål rett og slett ikke blir behandlet – litt uklart av hvilken grunn; feighet? ignoranse? dumskap? Vi har med andre ord mange tanker å tenke om det kulturelle og menneskeskapte, og således er det fullstendig prematurt i det hele tatt å begynne og vurdere løsninger fundert i biologiske årsaksforklaringer. Jeg vet det er populært for tiden; barn blir medisinert i hytt og pine, folk knasker lykkepiller og deterministiske biologiske årsaksforklaringer er på full fart inn i humanistiske vitenskaper. For meg er alt dette et klart uttrykk for en sivilisasjon på fullstendig ville, og menneskefiendtlige, veier.

  6. På tross av Sterri’s holdning til demokrati(selvbestemmelsesrett) og menneskelig integritet, er jeg tilhenger av hans, og alle andres rett til å hevde sine meninger. Dette åpenbart i motsetning til han selv.
    Hvem synes Sterri skal ta disse avgjørelsene, på hvilket grunnlag, og med hvilken legitimitet?

    • Vi kunne starte med de nasjonale lovgivende forsamlinger. Har de ikke legitimitet? Grunnlaget er enkelt. Vi ser ikke ut til å være i stand til å løse utfordringer som vil ha mye verre konsekvenser enn medisin som ville gjort oss mer moralske.

      • Valla Gerd

        De somn sitter i dagens lovgivende forsamlinger sitter der for di de ikke har lansert slike idiotiske ideer som det du kommer med. Dette må jo være enten en spøk, konfrontasjon eller at du lider alvorlig av narsissisme,

  7. Lars Olav

    Utrolig interessant – godt skrevet.

    Peter Singer er en interessant type – ble først kjent med han gjennom gamle klipp fra det britiske TV-programmet om de store filosofene ledet av Bryan Mage, hvor Singer snakker om Hegel og Marx. Snadder for den som er interessert i slikt – sjekk ut på youtube – “Peter Singer om Hegel and Marx”.

  8. Lars Olav og andre; Er du interessert i Peter Singer, sjekk ut denne;

    http://www.kulturverk.com/2013/10/11/humanismen-glir-over-i-det-transhumane/

    og ps; jeg synes at man bør skrive under med fullt navn når man er opptatt av slike eksistensielle og viktige ting.

  9. Pingback: » Moralmedisin bør være ukontroversielt

  10. Per L

    De studiene du refererer til der SSRI ble assosiert med rettferdig atferd, har svært begrenset økologisk validitet, og bør ikke generaliseres til de sosiale problemstillingene du snakker om. De viser en liten effekt på hvordan folk løser spillteorietiske problemer som fangenes dilemma. De påviser ingen påvirkning på moralske holdninger.

    For ikke å snakke om at SSRI er en sterk medisin som kan ha alvorlige bivirkninger. Den er overhodet ikke egnet til “massemedisinering”, uansett hva man måtte mene om den ideen. Det at så mange i dag bruker SSRI som antidepressiva er kritisert i forskningsmiljøet, pga. de nevnte bivirkningene, og fordi den terapautiske effekten i mange studier kommer ut som klinisk insignifikant.

    Du skal lete lenge og antakeligvis forgjeves for å finne psykotrope medisiner som vil være trygge nok til å administreres på den måten du snakker om. Og jeg synes det vitner om et noe snevert syn på moral og rettferdighet når man har tiltro til at slike medikamenter skal kunne løse sosiale problemer.

    • Hei, jeg er helt enig i det du skriver her. Poenget med å vise til SSRI er IKKE å si at vi bør ta dem i bruk, men bare for å vise at medikamenter har potensial til å ha slike virkninger som det her snakkes om. Siden de er produsert for helt andre formål er det ikke overraskende at de ikke virker tilfredsstillende.

      Hvorfor det vitner om et snevert syn på moral og rettferdighet å foreslå noe slikt som jeg gjør her må du nesten utdype.

      • Per L

        Jeg skal prøve å utydype det kort.

        Du nevner favorisering av problemer som er nære og synlige som et eksempel på en systematisk skjevhet i vår moralske tenkning. Effekten av dette kan man se med jevne mellomrom i diverse norske nyhetssendinger, for eksempel når forlis med flere hundre omkomne afrikanske flykninger blir nedprioritert til fordel for relativt trivielle saker fra vårt nærområde.

        Du har nok (dessverre) rett i at vi er innstilt slik fra naturens side at vi favoriserer såkalte inngrupper. Dette er noe av forklaringen på hvorfor vi bryr oss relativt mindre om lidelser i for eksempel afrikanske land. Fordi vi definerer “afrikanere” som en utgruppe. Selv mennesker uten eksplisitt rasistiske holdninger viser slike biaser.

        Dette er selvfølgelig interessant, og den finnes en enorm mengde forskning på dette fenomenet. Disse antakeligvis biologiske disposisjonene er nok nødvendige, men ikke tilstrekkelige for å forstå hva dette handler om i de konkrete tilfellene. Det vi må spørre oss, er hvorfor akkurat afrikanere (som jeg bruker som eksempel her) har status som en evig utgruppe i våre øyne. Det kan ikke forklares med geografisk avstand; USA ligger også et verdenshav unna. Forklaringen på dette må ta opp i seg en sosial og historisk kontekst. Våre spesifikke moralske holdninger oppstår ikke på grunn av balansen av serotonin eller oxytocin. De kommer som et resultat av en pågående interaksjon med omgivelsene og den myriaden av variabler som utgjør den sosiale konteksten. Derfor er det snevert å tenke moral som en biokjemisk prosess og naivt å tenke at moralske problemer har psykofarmakologiske løsninger.

      • Noldus

        Hitler syntes det var en god idé å utrydde jødene for å skape en bedre verden. Er du fortsatt sikker på at ideers bærekraft bør vurderes ikraft av seg selv fremfor deres konsekvenser?

      • Noldus

        Du må ha det med skje. Er du determinist som tror at mennesket kun er materie?

  11. Pingback: Moralmedisin – en utdypning | Aksel Braanen Sterri

  12. Pingback: Essay: Hva er meningen med menneskenaturen? | Aksel Braanen Sterri

  13. Pingback: Moralmedisin som gjør deg mer altruistisk gjør deg ikke viljeløs | Aksel Braanen Sterri

  14. Noldus

    Man forstår jo at politikere, og da kanskje spesielt statsviterutdannede, ikke evner å filosofere. Ser du virkelig ikke de mer alvorlige implikasjonene av dette tøvete utspillet?

    Medisinere folk til å bli mer moralske? Hører du ikke selv hvor kontraintuitivt dette klinger?

  15. Asterix

    Kjente side-effekter av SSRII’er / antidepressiva (ved langtidsbruk)
    – Hjerneskade /feil ved utvikling
    – Selvmordstrang / voldelig adførsel
    – Insomnia
    – Lav energi
    – Angst og sinne
    – Redusert libido og apetitt
    – Mani / nerveproblemer
    – Parkinsons
    – Avhengighet
    +mm

    Hva er det som kan gjøre folk mer “menneskelige” ved dette? Tvungen bruk av SSRI er noe både jeg (og de fleste andre som har erfart øvrige bivirkninger) ikke ønsker min verste fiende. Jeg håper du ikke var la ut ditt “forsvar” ved dine fulle fem.

    Til dags dato har legemiddelindustrien ikke funnet på en pille uten at den har hatt ganske drastiske bivirkninger som varierer fra person til person. Det du snakker om er å gå på dop hele livet, for å få til en ganske drastisk biologisk personlighetsforandring; med fare for alt ovennevnte og uoppdagede konsekvenser. Ikke en helsemessing belastning et lands helse- og psykiatrivesen klarer å takle når hele befolkningen er i faresonen.

    For å se det litt fra din side: Trass i de store fremskritt innenfor medisinen det siste århundret ligger vi lysår unna å kunne kontrollere hele befolkningen med en pille. I menneskelighetens ånd oppfordrer jeg om at du konsentrerer seg om hvordan vi kan løse våre problemer i det neste århundret som opplyste og edru mennesker.

    Takk!

  16. Undrende

    Er den som har skrevet dette vel bevart? Medisinere folk man er uenig med?

  17. Undrende

    “Vi må forbedre vår moral ved hjelp av gen-seleksjon ”

    Var det ikke akkurat det nazistene snakket om? “Den rene ariske rasen” – som ikke skulle ha verken fysiske, psykiske eller moralske lyter?

    Er du så gal som du gir uttrykk for??

  18. Sterri

    Vennligst ikke få barn, din fjerne klovn.

  19. Tore Dalby

    Dette er det sprøeste jeg har lest på lenge, eller kanskje noengang!

  20. Glenn

    Dette kunne kanskje være noe https://www.youtube.com/watch?v=eXZh2BBAZnk&nohtml5=False
    MDMA terapi har faktisk hjulpet mange som sliter med PSTD.
    Kan hjelpe på andre områder.

  21. Pingback: – Jeg var abortmotstander i ett år - Minerva

  22. Pingback: Singer, fiksjonen og menneskeverdet - Minerva

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s